Istiden som formet oss: En reise gjennom isen

Dalen du kjenner er ikke fra naturen — den er fra isen

Hvor er du fra? La meg gjette — det finnes en dale, eller en ravine, eller en bekk som du vokste opp med. Kanskje det er Sognefjorden i Norge, eller en mindre dal som dine besteforeldre fortalte deg om. Vel, det jeg må fortelle deg er at den dalen der — den som ser ut som om den var laget av naturen selv — var faktisk laget av is.

Ikke 'is' som frosten du ser på bilbremsen din. Men 'is' som i en kilometer-dikk plasglass av fryst vann som dekket hele deler av kontinentet og skrapte og slukte landskapet som en sandpapir på stål. Denne historien — historien om isens kraft — er historien om hvordan jorden vi bor på ble formet, og hvorfor verden rundt oss ser slik den gjør.

Fra jungel til isbygd — hele kontinenter forandret seg

I dag ser vi på Skandinavia og tenker 'dette er kaldt'(og det er det). Men for seks hundre tusen år siden var det denne delen av verden som var VIRKELIG kaldt — som i 'fire kilometer is på toppen av deg' kaldt. Alt nord for det som nå er Tyskland var dekket av is. Mennesker levde sør for istuen, i det som nå er Frankrike og Tyskland, og ventet på at isen skulle trekke seg tilbake.

Men steder som ikke var dekket av is endret seg også. Når isen trakk seg tilbake, strømmet smeltevann fra det isprinsippet ned i havet, og havstigningen forandret hele kystlinjer. Dessuten — og her blir det interessant — når all den isen var borte, trekk landet seg opp. Skandinavia var så tungt ned av is at når isen forsvant, begynnet jord selv å stige. Et fenomen som kalles «post-glacial rebound» som fortsetter den dag i dag.

Tall og trender

Jorden har opplevd minst fire hovedistider de siste to millioner årene. Hver istid varte i omtrent 100 000 år, og mellom hver istid var det varmere perioder som varte kanskje 10 000–20 000 år. Den siste istiden endte for rundt 11 700 år siden — som betyr at vi egentlig fortsatt er i en oppvarmingsperiode som startet da. Over Skandinavia var istykkelsen opptil 4 kilometer. Det er likt å stille fire Empire State Buildings oppå hverandre og si 'ja, det var hvor tykk isen var'.

De galer og dalene vi lever i

La oss bli spesifikk. Den dalen du vokste opp i — eller den som du besøkte på sommerferie — var sannsynligvis laget av en gletsjer. En gletsjer er som en elv av is. Den beveger seg langsomt, centimeter per dag, men den er sterk nok til å flytte berg som er større enn hus. Over tusen år blir disse bevegelsene enorme, og du får ujævnheter som blir til daler.

De store fjordene i Norge? Også laget av isbreen. De fjellene som har flat topp? Sannsynligvis erodert av is. De steinene som ligger fritt på marker, som er vanskelige for bøndene å plogle rundt? Flyttet av isen fra fjerne steder. Nærmest alt du ser i nordisk landskap er et minne om isen. Og det er fantastisk, fordi det betyr at landskapet ditt forteller en historie som er godt og vel eldre enn alle mennesker.

Vi lever inne i en istid — bare du vet det ikke

Her er noe som blåser mestmanns hjerner: vi lever teknisk sett INNE i en istid nå. Ikke en ismengde-periode, men en istid. En istid er definert som en periode hvor det finnes store iskalotter på Nordpolen og Sørpolen. Siden vi har begge deler (selv om de krymper), lever vi i en istid.

Det som betyr at historien om istiden og landskapsforming ikke er ferdig. Den fortsetter å skje. Når du vandrer på Grønland eller antarktis og ser gletsjerne, ser du faktisk geologien som skjer NESTEN i sanntid. Gletsjerne trekk seg tilbake, og fjell blottes. Landskap endrer seg. Og menneskenes påvirkning på klima betyr at vi faktisk endrer hvordan istiden skal se ut i framtiden. Det er en slags makaber makt å ha.

Dr. Humlum: «Istiden skrev sin historie i steinen»

Glaciolog Dr. Ole Humlum har brukt hele sitt liv på å studere istider og deres spor. Han sier at det som fascinerer ham mest er hvordan alt — og han mener **alt** — i nordisk geografi kan spores tilbake til is.

"Hvis du forstår istidene, forstår du hvorfor landet ser ut som det gjør. Du forstår hvorfor elvene renner der de renner, hvorfor fjellene har den formen de har, og hvorfor menneskene bosatte seg der de gjorde. Det er ikke tilfeldighet. Det er geologi."