Istidene formet Norge – og det var ikke bare snø

Når halve planeten var dekket av is

Du står på Holmenkollen og ser Oslofjorden strekke seg under deg. Du turer på Sognefjorden og beundrer fjellenes grep rundt det mørke vannet. Alt dette var skapt av is – kilometer-tykk is som pressede ned kontinenter, smeltet og ble is igjen tolv ganger. De siste 2,5 millioner årene har ikke vært stabile for jorden. De var istider, og Norge var et av planetens mest ekstreme laboratorier. Alt vi ser rundt oss – fjordene, fjellene, dalen, isen på Jostedalsbreen – er barnet av istidenes massive kraft.

Tall om istidene

Hvordan istidene formet landskapet

Isenett som dekket Norge var ikke stilleståande – det var i konstant bevegelse, som en gletscher i enormt tempo. Iset presset ned fjellene så hardt at kontinentalplatene senket seg. Når iset smeltet, gravde vannmassene enorme daler gjennom fjellene – det som i dag er Sognefjorden, Hardangerfjorden og alle andre fjordene som gjør Norge til norsk. Hvor iset ikke var tykkest, gravde isen ut mindre daler som i dag er dale-systemene vi ser fra tog-vinduet.

"Istidene skrev Norges historie i stein og is. Uten dem ville Norge vært en helt annen plass."

Smeltevannets rolle – fjordene oppsto fra sjøfallet

Når istidene endte, fløt smeltevannene ut i havet i volumer som er vanskelig å forstille seg. Se for deg Nilen på sitt sterkeste, ganget med tjue. Disse vannene skapte fjordene ved å grave seg vei gjennom det isen allerede hadde formet. En fjord er ikke bare en dyp dal – det er et resultat av to prosesser: først is som presset og gravde, så smeltevann som flommet ut. Dette er grunnen til at fjordene er så dype og så smale.

Gjenværende gletscher – et ekko av istiden

Det som interesser folk i dag, er at isen ikke er helt borte. Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane er Europas største fastlandsgletsjer. Og det gletsjer krymper. De siste 150 årene har den blitt 25 km kortere. Dette er ikke en utfallende istid – det er en gletsjer som smelter fordi jorden blir varmere. Når mennesker ser på disse gletsjerene, ser de rett inn i istidenes arv.

Hva istidene lærer oss om dagens klima

Istidene viste oss at ting kan endres drastisk på geologiske tidskalAer. Fra kald til varm, fra vann til is, på bare tusen år. I dag endrer vi klimaet på dekennium, ikke tusen år. Istidene lærer oss at Jorden er ikke stabil – den er dynamisk. Og hvis historien vår lærer noe, så er det at vi mennesker kanskje burde være forsiktige med å rokke med en så stor variabel som planetens temperatur.