Istidene formet verden – og hvordan vi lever i dag

En tur gjennom jordhistoriens mest dramatiske kapittel

Når jeg står på toppen av en norsk fjellvidde og ser ut over landskapet – med daler, fjorder og bakker som former seg som en kunstnerisk komponering – tenker jeg sjelden på at alt dette er skapt av is. Men det er det.

De siste 2,6 millioner år har Jorden gjennomgått minst 21 istider. I den siste av disse, som sluttet for bare 10 000 år siden, var deler av Nord-Europa dekket av iskapper som var kilometer tykke. Disse iskappene var som gigantiske bulldozere, som slettet hele daler og formet bergene.

For nordmenn er dette spesielt viktig, fordi norske fjorder – som Geirangerfjorden, Sognefjorden og alle de andre – er direkte produkt av denne dramatiske geologiske historien.

Iskappene var som verden selv

Tenk deg en iskappe som strekker seg fra Nord-Atlanteren helt inn over Skandinavia, og som er opptil 3 kilometer tykk. Det er ikke et sted som finner på snø fra i fjor – det er en massiv, bevegelig konstruksjon av isen som beveger seg som en utrolig langsom elv.

Denne isen presser ned bergene under den med så enorm kraft at hele kontinenter synker. Når isen smelter, reiser bergene seg igjen – et fenomen som geolog kaller for isostatisk oppstigning. I dag reiser deler av Norge seg fortsatt med flere centimeter hvert år, som et «echo» av istidene som endte for 10 000 år siden.

Mens iskappen beveger seg framover, river den løs hele fjellsider og graver ut daler. Der det var grunt dal, blir det nå en dyp fjord. Det som var en V-formet kløft skapt av elver, blir en U-formet fjord skapt av isen.

Tall og trender

Norges fjorder – kunstverk av is og tid

Norge har 2 150 fjorder, og hver eneste en av dem ble dannet av isen. Sognefjorden er Europas lengste, som strekker seg 205 kilometer innover landet. Geirangerfjorden, som er en UNESCO-vernessted, ble formet av isbreer som gjorde sitt siste trekk for kun 10 000 år siden.

Det som gjør norske fjorder unike er deres dybde kombinert med deres snevre åpninger til havet. Dette skyldes nettopp måten iskappen arbeidet: den gravde dypt – Sognefjorden er 1 300 meter dyp – men hadde mindre kraft når den nærmet seg havet.

For folk som bor rundt disse fjordene, er det ikke bare vakker natur; det er også praktisk ressurs. Fjordene gir tilgang til fisk, krefter for vannkraft, og i dag er de sentral for turisme og fiskeri.

Istidene forteller oss noe om klimaet vårt

Hvorfor kommer istider? Det handler om små endringer i Jordens bane rundt solen – såkalte Milankovitch-sykler. Små variasjoner i hvor elliptisk banen er, eller hvor mye Jorden vipper, påvirker hvor mye sollys vi får.

Med mindre sollys blir sommeren kaldere, snøen smelter ikke helt, og isen begynner å bygge seg opp. Isen reflekterer mer sollys, som gjør det enda kaldere – en feedback-loop som kan drive Jorden inn i istid.

I dag ser vi at mennesket påvirker klimaet mye raskere enn disse naturlige syklene ville ha gjort. Dette betyr at istedenfor å bevege oss mot en ny istid (som ellers ville skje om 50 000 år), beveger vi oss nå mot en varmere verden.

Istidenes arv lever videre

Selv om istidene er over, påvirker de fortsatt verden. Permafrost på Grønland og i Arktis er faktisk forblitt fryst siden istidene endte. Når denne permafrosten tiner på grunn av global oppvarming, frigjøres massiv CO2 og metan – noe som kan akselerere klimaendringene.

I Norge ser vi fortsatt effektene av istidene: bergartene er preget av isen, og grunnen består ofte av morenerester – steiner som isen fraktet med seg over lange avstander.

For framtiden betyr forståelsen av istidene at vi forstår hvor kraftfull isen er, og hvor mye en iskappe kan endre verdens geografi. Det er en påminner om hvor vulnabel verden egentlig er for klimaendringer.