Istidene: Slik eskulpterte frost jorden vår

En planet skapt av kulde

Norge som vi kjenner den – med sine dramatiske fjorder, sine dype, smale daler, og sine spisse fjell – er ikke naturligvis dannet. Det er en skulptur laget av is. For mindre enn 12.000 år siden var halve Skandinavia dekket av en isplate som var 3 kilometer tykk. Når den smeltet, etterlot den et landskap så dramatisk at mennesker i dag reiser fra hele verden for å se det.

Istidene var en av jordens mest transformative perioder – og vi lever fortsatt i etterslaget av dem. Til og med klimaendringene vi ser i dag må forstås på bakgrunn av istidenes syklus.

Hvordan is former fjell og dal

En gletsjer er ikke bare en vegg av is – det er en enorm, langsom bulldozer. Is som veier millioner av tonn, beveger seg nedover et fjell i løpet av årti. Når den beveger seg, skraper den, sliper, og river steinmasser med seg. Fjell av granitt blir polert så glatt som glass. Hele daler blir gravd dypere og bredere.

En glacier som beveger seg gjennom en dal, gjør den til en U-form – karakteristisk for alle Norges fjorddalene. Før istiden var dalene V-formet, skapt av elver. Etter glacialerosjon ble de U-formet. Og når isen smeltet og havet steg, flommet sjøen inn i disse dypgravet dalene – og skapte fjordene vi kjenner i dag.

Istidene kommer og går: Klimasyklusen på 100.000 år

Istidene er ikke engangsforeteelser – de er en del av en naturlig klimasyklus. Hvert 100.000 år (omtrent), glir jorden inn i en istid som varer i omkring 90.000 år. Så blir det plutselig varmt, isen smelter raskt, og det oppstår en mellomperiode (interglasial) som varer omkring 10.000 år. Den perioden vi lever i nå – de siste 11.700 år – er en slik mellomperiode.

Dette skyldes små variasjoner i jordens bane rundt solen, samt tilbakemeldingsmekanismer i klima (når isen smelter, absorberes mindre solenergi, og verden blir varmere). Uten menneskelig påvirkning ville verden gradvis avkjøltes igjen om omkring 50.000 år, og en ny istid ville begynne.

Tall og trender

Den siste istiden påvirket ikke bare Skandinavia – den dekket store deler av Nord-Amerika, Russland, og senket havet mellom 120-150 meter. Derfor ble det dannet landbroer som mennesker brukte til å migrere.s Geologer bruker istidedateringsmetoder til å forstå både fortidig og framtidig klima.

Istidenes arv: Fjorder, innsjøer, og berggrunn

Istidene etterlot merker som er både praktiske og dramatiske. De dype, smale fjordene i Norge gjorde det enkelt for menneskene å bygge små samfunn langs kysten. De dypgravde dalene – som Rombodalene eller Gudbrandsdalsformationen – ble naturlige steder for mennesker å bosette seg. Og berggrunn polert så glatt av is, skaper problemer i dag når man skal bygge tuneller og veier.

"Hver fjord du ser, er en minnestøtte over millioner av år med istid."

Istiden som fortsetter – i endret form

Vi er fremdeles i en postglasial periode – verden varmes fortsatt opp fra den siste istiden. Noe av det vi tolker som menneskeskapt klimaendring, er faktisk naturlig gjenopphentning. Men menneskelig påvirkning akselererer prosessene kraftig. De gjenværende gletsjerne våre forsvinner raskere enn noen gang.

For fremtidig geologi ville det være interessant å se hvordan mennesket påvirker det landskapet som istidene skapte. Kan vi forstå vår egen påvirkning bedre hvis vi forstår hvordan is formet verden over millioner av år?