Istidene kommer igjen — slik vil verden se ut hvis det blir iskald i 2027
Klima, geologi og det som formet Norge: blir vi en iskald plass igjen?

En dal formet av istider: hva blir landskapet om klimaet endrer seg drastisk?
Istidene formet Europa og Norge. Nå forsker geologer på hva som kan få dem tilbake. Vi ser på istidene historisk, hva som skapte dem, og en spennende analyse: hvordan ville verden se ut hvis en ny istid kom i 2027? En spekulativ men vitenskapelig fremtidsblikk.
Når istid drar sitt hvite slør over verden
Det er vanskelig å forstå at Norge var dekket av kilometer tykk is. At Bergen var under hundrevis av meter is. At menneskene som bodde her måtte vie sitt helt liv til å finne mat og varme. At isbreer som var større enn hele Sogn og Fjordane, formet daler og fjorder som vi kjenne og elsker i dag.
Istidene var ikke en ulempe i menneskets historie — de var menneskets historie. Menneskene som levde gjennom istidene, var mødt med ekstreme vilkår. De utviklet evnen til å flytte, å improvisere, å overlevere.
Men hva hvis en ny istid kom? Hva hvis den kom raskt — i løpet av år eller tiår i stedet for tusenvis av år? Hva hvis vi våknet opp i 2027 og jordens klima var kipointert tilbake til en glacial periode?
Hva var istidene — og hvorfor kommer de?
Istidene var perioder da store deler av jorden var dekket av is. Den siste endte omkring 10 000 år siden. Under istidene, var havnivået omkring 120 meter lavere fordi så mye vann var bundet i is. Landmasser som i dag er øyer, var landbruer. Klima var annerledes, værmønster var annerledes, og livet måtte tilpasse seg.
Istidene ble skapt av en kombinasjon av faktorer: jordens bane omkring solen, vulkansk aktivitet, meteorittnedslagg, og endringer i atmosfæren. Det finnes også en teori at Istidene kan utløses av at kontinenter beveger seg — hvis en kontinent beveger seg til polen, kan den fryse og skape en isabegrening.
Vitenskapsmenn diskuterer når den neste istid kommer. De fleste sier om 50 000 år. Men det finnes teorier som sier at en plutselig endring i Golfstrømmen eller en stor vulkanisk utbrudding kunne utløse en istid på relativt kort tid.
Norge under istid: hvordan ville det være?
La oss forestille oss at en istid begynner i 2027. Temperaturer faller år etter år. Vintrene blir lengre og kuliere. Snøen som faller, smelter ikke lenger; den blir liggende. År etter år, akkumuleres snø. Etter omkring 500 år, begynner snøen å komprimere til is. Etter omkring 1000 år, er Norge dekket av kilometer tykk is.
Mennesker ville må migrere sørvover. Norge ville bli ubeboelig. Kystlinja ville endre seg — så mye vann ville bli bundet i is at havnivået ville falle, og landet som nå er under havet, ville bli landmasse. Fjordar ville bli fyllt med isbreer som sträkker seg ut på ny landmasse.
Oslo ville være under is. Bergen ville være under is. Trondheim ville være under is. Det eneste mennesker som kunne leve i Skandinavia, ville være ved kanten av isbrene, der det var varmt nok til at ting kunne vokse.
Verden anno 2027: hvis istid hadde kommet
Hvis istiden kom plutselig og dramatisk i 2027, ville verden være ugjenkjennelig innen 2050. Landbruer ville oppstå mellom kontinenter — man kunne gå fra Britainia til Amerika over is. Nord-Afrika ville bli temperert. Australien ville bli kølig og grønt. Mennesker ville migre i massive mengder.
Sivilisasjonen som vi kjenner den, ville kollapset. Datacentre og kraftverk ville bli ødelagt av isen. Infrastruktur i nord-Amerika, Europa og Nord-Asia ville være ubrukelig. Mennesker ville måtte gjenoppfinne måten å leve på.
Det paradoksale er at områder som Grønland og Canada, som i dag er kolde og lite befølkede, ville bli sentrale strategiske områder — fordi de ville være i kanten av istid-systemet, hvor det var mulighet for å opprett sivilisasjon.
Tall og trender
Hva sier vitenskapen om sjansen for en istid? Her er tall som viser hvor usikker fremtiden er.
«Istidene kommer igjen — spørsmålet er når»
Vi spurte en paleoklimatolog om sjansen for en istid.
"En istid KOMMER. Det er ikke et spørsmål om hvis, men når. Jordens klima har sykluser, og vi er statistisk overdue for en istid. Men «overdue» i geologisk tid betyr kanskje 10 000 år fra nå. Det betyr at det er nesten ingen sjanse for at det skjer i 2027."
Istidenes minne i landskapet
Selv om vi ikke kommer til å oppleve en ny istid på mange tusenvis av år, så kan vi se istidene når vi ser på landskapet. En dal som er U-formet i stedet for V-formet, ble skapt av isbreer. Fjorder ble skapt av isbreer. Steinblokker som ligger på fjellet og ikke hører hjemme der, ble transportert av isbreer.
Når du går en tur i Norge, og du ser en vakker dal, eller en fjord som sträcker seg ut i havet, så ser du istidenes håndverk. Du ser hvordan isen formet verden. Og det minne av glacial kraft ligger fortsatt i det landskapet.
Så mens en ny istid sannsynligvis ikke kommer før mange tusenvis av år, så er istidene fortsatt her — de er bare stillestående, og de venter på sin tur til å formes verden igjen.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Istidene kommer igjen — slik vil verden se ut hvis det blir iskald i 2027» om?
Istidene formet Europa og Norge. Nå forsker geologer på hva som kan få dem tilbake. Vi ser på istidene historisk, hva som skapte dem, og en spennende analyse: hvordan ville verden se ut hvis en ny istid kom i 2027? En spekulativ men vitenskapelig fremtidsblikk.
Når istid drar sitt hvite slør over verden?
Det er vanskelig å forstå at Norge var dekket av kilometer tykk is. At Bergen var under hundrevis av meter is. At menneskene som bodde her måtte vie sitt helt liv til å finne mat og varme. At isbreer som var større enn hele Sogn og Fjordane, formet daler og fjorder som vi kjenne og elsker i dag.
Hva var istidene — og hvorfor kommer de?
Istidene var perioder da store deler av jorden var dekket av is. Den siste endte omkring 10 000 år siden. Under istidene, var havnivået omkring 120 meter lavere fordi så mye vann var bundet i is. Landmasser som i dag er øyer, var landbruer. Klima var annerledes, værmønster var annerledes, og livet måtte tilpasse seg.
Norge under istid: hvordan ville det være?
La oss forestille oss at en istid begynner i 2027. Temperaturer faller år etter år. Vintrene blir lengre og kuliere. Snøen som faller, smelter ikke lenger; den blir liggende. År etter år, akkumuleres snø. Etter omkring 500 år, begynner snøen å komprimere til is. Etter omkring 1000 år, er Norge dekket av kilometer tykk is.
Hva bør du vite om verden anno 2027: hvis istid hadde kommet?
Hvis istiden kom plutselig og dramatisk i 2027, ville verden være ugjenkjennelig innen 2050. Landbruer ville oppstå mellom kontinenter — man kunne gå fra Britainia til Amerika over is. Nord-Afrika ville bli temperert. Australien ville bli kølig og grønt. Mennesker ville migre i massive mengder.
Hva bør du vite om tall og trender?
Hva sier vitenskapen om sjansen for en istid? Her er tall som viser hvor usikker fremtiden er.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





