De fem mest ekstreme istidene som formet Europas landskap

Når isen dekket kontinenter

Tenk deg at hele Skandinavia var dekket av is som var tre kilometer tykk. Det var virkeligheten for bare 20 000 år siden. Istidene har vært blandt de mest dramatiske klimatiske hendelsene i jordens historie, og de har bokstavelig talt omformet kontinentene våre. Fra dype fjorder til råtne randmorenebakkene – alt skyldes isens endeløse ekspansjon og tilbaketrekking.

I løpet av Pleistocen-epoken (2,6 millioner til 11 700 år siden) gjentok Europas klima seg samme mønster om og om igjen: varmeperioder fulgt av isnedfrysninger. Hver gang isen rullet ut fra nord, drev den foran seg stein, grus og hele bergmasser. Hver gang den smeltet, etterlot den et landskapsmonument til sin eksistens.

Geolog Tom Heldal fra GEUS har kalt Skandinavia et «naturhistorisk museum av istidens geologi». Og det er ikke for mye sagt.

5. Günz-istiden: Den eldste dokumenterte

Günz-istiden, som var den første av fire store istider i Pleistocen, forekom for omkring 680 000 år siden. Selv om den er eldste, etterlot den tydelige spor i både berggrunn og sedimenter som vi kan observere i dag. I denne perioden begynte isen å formes i sentraleuropa, og sendt sine lange språk sydover.

Det som gjør Günz interessant er at den viser oss hvordan selv datidens primitive mennesker måtte migrere. Fossilene viser at mennesker fulgte stort vilt sørover og østover når isen krevde deres territorium. Landskapet som ble formet, danner fortsatt ryggraden i mange europeiske daler.

Selv om Günz er langt borte i tid, er bevisene for dens eksistens – grus, stein og strukturen i berggrunn – fremdeles tydelige for de som vet hvordan man skal lese dem.

4. Mindel-istiden: Ismengdene blomstrer

Mindel-istiden, omkring 400 000 år siden, var en av de mest intensive istidene. Isen var så omfattende at den dekket hele Nord-Tyskland, og sendte sine fingre helt ned til dagens sørtyskland. I Skandinavia var isen såpass tykk at hele landmasser ble presset ned – og de reiser seg fortsatt i dag.

Et fascinerende fenomen som oppstod under Mindel var dannelsen av de store utgravningsdalen – de lange «U»-formede dalene som er karakteristiske for norske fjorder. Disse dalen var skapt av massive isbreer som skavet seg langsomt nedover, og etterlot sine signaturer på berggrunn.

Mindel-istiden demonstrerte også hvordan isen kunne påvirke havnivået. Med så mye vann låst i is på land, sank havnivået globalt med over 100 meter – en dramatisk endring som endret hvor mennesker kunne bo og jakte.

3. Riss-istiden: Den kraftfulle ekspansjonen

Riss-istiden, omkring 240 000 år siden, var kjent for sine massive og raske isutvidelser. Klimaet var ustabilt – raskt fra varmt til iskaldt – og isen ekspanderte deretter. I denne perioden var det bare mennesker med betydelig intelligens og sosial organisasjon som klarte å overleve.

Riss etterlot sitt mest synlige merke i form av randmorener – de store steinveggene som markerer hvor isrekanten stanset før den begynte å smelte. Disse randmorenene er som «minnesmerkene» over istiden, og du kan fremdeles se dem som bakker og knipper i landskapet over hele Europa.

En interessant observasjon fra Riss-perioden er at mennesker begynte å bruke huler som tilfluktssteder i større grad. Arkeologiske funn viser at mennesker utviklet sofistikert jakt-strategi og sosiale strukturer som tillot dem å leve i disse ekstreme miljøene.

Tall og trender

De fire store Pleistocen-istidene og deres karakteristikker:

2 & 1. Würm og dagens verden

Würm-istiden, som vanskelig kan kalles «istiden» (sånn blir den oftere kalt «siste istid»), dominerte fra omkring 120 000 til 10 000 år siden. Dette var den siste store ismengden, og mennesker levde faktisk sammen med denne isen. I Skandinavia var isen så tykk at den dekket hele regionen med ett tykt hvitt lag. Bare små områder i nord og sør var isfritt.

Under Würm møtte mennesker både ullhårede nesehorn, mammuter og løver. Mennesker hadde nå både kunne og kultur som lot dem overleve selv under disse ekstreme forholdene. Huler, klær og jakt på storfé fra åsene var bare noen av teknikkene de brukte.

Fra Würm-istiden stammer også dagens fjordlandskap. Når isen smeltet raskt for omkring 10 000 år siden, steg havnivået igjen, og fylte de massive isgraveninger som var skapt under istiden. Slik oppstod de spektakulære norske fjordene – direkte nedarvinger fra Würm.

"Istidene er ikke noe vi bare leste om i skolen. Vi lever i dem – bokstavelig talt på toppen av dem. Landskapet rundt deg fortalte historia for 20 000 år siden."