Istiden som formet Nord-Europa - en geologisk

Hva var istidene?

Istidene var perioder med enorme klimatiske forandringer hvor massive iskapper dekte store deler av jordkloden. De siste 2,6 millioner år har vært preget av gjentatte sykler av istider. I den siste istiden, som kulminerte for ca. 20,000 år siden, dekket isen ikke bare Nord-Europa. Temperaturen var rundt 10 grader Celsius lavere enn i dag, og så store mengder vann var låst i isen at havnivået var rundt 120 meter lavere.

For oss nordmenn betyr dette at hele Skandinavia lå under en massiv iskappe som var opp til 3000 meter tykk. Hvis du går i norske fjell i dag, kan du se dalen og sporene som isen etterlot seg.

Tall og trender

Istidene har skjedd med jevnlige intervaller de siste millioner av år. Hvert syklus varer typisk 100,000 år med en varm periode mellom hver.

Hvordan istidene oppstår

Istidene blir forårsaket av små endringer i Jordens bane og rotasjon, som påvirker hvor mye solstråling vi mottar. Disse endringene kalles Milankovitch-sykluser. Når jordens bane blir mer elliptisk og nord-polen tipper bort fra solen, mottar vi mindre varme. Over tusenvis av år akkumuleres snø og blir til is. Mer is betyr mer refleksjon av sollys, som senker temperaturen enda mer.

"Istidene viser oss hvor kraftig naturens krefter er. Hele kontinenter ble formet av is. Det er skremmende og fascinerende."

Hvordan isen formet landskapet

En istid med masse iskapp er som et enormt naturkraftanlegg - den maler berg til pulver, graver daler dypere. Når isen beveger seg, raserer den alt eller driver steinblokker foran seg. Dette skapte de massive u-formet dalen vi ser i dag i Norge. Fjordene våre, som Sognefjorden, ble alle utgravet av iselver som flommet ned fra høylandet. Uten istidene ville Norge vært et helt annet sted.

Istidenes arv i dag

I dag kan vi se istidenes innflytelse overalt i Nord-Europa. De lange smale dalen, fjellene som ble pusset av isen, de mange innsjøene - alle er resultater av istidene. I Norge har vi nesten 100,000 innsjøer, mange av dem dannet av iskreten. Glasialer som Jostedalsbreen og Hardangerjøkulen er remainders av de gigantiske iskappene.

Kommer neste istid?

Basert på naturlige sykler skulle vi være på vei inn i en ny istid. Det er imidlertid lite sannsynlig å skje de neste 5,000-50,000 år. Istedet har menneskenes utslipp av drivhusgasser skapt en annen krise. Ironisk nok jobber vi nå for å unngå at temperaturen stiger. Men kunnskapen om istidene minner oss om hvor kraftig jordens klima er.