Istider i Norge: Slik formet isen vår natur

Istidenes monumentale kraft

Hvis du har sett en norsk fjord eller en U-formet dal, har du sett beviset på istidenes enormt kraft. For over to millioner år siden, kjølnet klima på jorden, og massiver av is dekket store deler av verden. Norge var helt begravd under iskapper som var flere kilometer tykke. Disse enorme gletsjeiene formet landskapet på en måte som ingen annen kraft kunne gjøre.

Istidene gjentar seg ikke på noen fast tidsplan. De kommer og går over tusenår eller hundretusenår, drevet av små variasioner i jordens bane rundt solen og andre klimafaktorer.

Hvordan dannes istider og iskapper?

En istid oppstår når temperaturen på jorden senker seg over en periode på tusenvis av år. Når det blir kaldere, smelter ikke snøen fra forrige vinter, og det ansamles snø år etter år. Over tid blir snøen komprimert til is — hundrevis av lag blir presset sammen under sin egen vekt. Etter noen tusenår dannes det enorme iskapper.

Et iskapp som dekker et helt kontinent blir veldig tungt. Den kolossale vekten presser ned jordskorpen, og isen begynner å glide sakte, som en veldig tykk flytende substans. Den beveger seg bare noen centimeter per år, men over tusenvis av år kan det forflytte seg hundrevis av kilometer.

Skapelsen av Norges mest ikoniske landskap

De norske fjordene, som Geirangerfjorden, Sognefjorden og Lysefjorden, ble alle skapt av gletsjeier. Før istidene var det små elvedaler, men når gigantiske gletsjeier tisket gjennom dalene, kuttet de som enorme slipstener. De fjernet alle steinene i veien og etterlot bake dype, U-formete daler. Når temperaturen igjen steg og iskappen smeltet for omkring 12 000 år siden, strømmet havvannet inn i disse dalene, og skapte fjordene vi ser i dag — noen av dem over 1000 meter dype.

"Norges landskap er et prakteksempel på istidenes kraft. Hver fjord, hver dal, hver iskaldt vann forteller historien om massene av is som en gang dekket alt."

Etterskjelpene av istidene er fremdeles synlige

Selv 12 000 år etter at iskappene smeltet, ser vi fortsatt bevis på istidenes existens. De store steinfeltene du finner på mange norske åser og fjell er sannsynligvis avsatt av isdriftsister. Morenene — de massive steinsamlingene ved enden av gamle gletsjeier — danner små fjell og åser over hele landet. Du finner dem overalt i Norge.

Mange av Norges beste vannkilder og grunnvannsreserver ble opprettet av istidene. Når isen smeltet, etterlot den lag av materiale som danner utmerkede grunnvannsmagasiner som vi bruker i dag.

Tall og trender

Istidene er blant de mest monumentale fenomenene i jordens historie. Her er noen interessante tall om disse perioder.

Hva skjer nå — og kommer en ny istid?

I dag er vi teknisk sett i en istidsperiode som kalles Holosen. De små isbreene som fortsatt finnes er rester fra denne istiden. Men menneskelig aktivitet og drivhusgasser har varmet klima, og mange gletsjere smelter raskere enn før.

Kommer det en ny istid i fremtiden? Sannsynligvis — men ikke på hundrevis av år. Basert på jordens naturlige klimasykluser, kan det gå mange tusenår før en ny istid begynner.