Istidene — hvordan frysende epiker formet Norges ansikt

Istidenes kolossale håndtak på Norge

Norge slik vi kjenner det i dag — med sine dype fjorder, stupe-bratte fjellsider, og U-formete daler — er en direkte resultat av istidene. For bare 12 000 år siden var det meste av Skandinavia dekket av is som var flere kilometer tykk. Dette iskapet presset ned på landskapet med uimaginær kraft, og da det smeltet og trakk seg tilbake, hadde det formet hele kontinenten på nytt.

Du kan ikke forstå Norge uten å forstå istidene. Hver gang du ser en fjord, en morene, eller en gletsjer-dannet dal, er du vitne til istidenes forgjørende og omformende kraft.

Hva er en istid egentlig?

En istid er en periode på millioner av år der jordas klima blir så kaldt at isen akkumuleres på både polene og i høye fjellområder. Det siste 2,5 millioner år har Jorden opplevd mange istider, med varmeperioder i mellom (såkalte interglacialer). Vi lever nå i en slik varmperiode — den holocene epoken — som begynte for omkring 11 700 år siden.

Den siste istiden (den pleistocene) var ikke ein tilstand av konstant frys. Det var sykluser — perioder med iframrykking og perioder med tilbaketrekking. De siste 110 000 årene var hovedsakelig kaldt, men med vakslinger. For rundt 130 000 år siden var det betydelig varmere enn i dag. Små svingninger i jordens bane rundt solen, kombinert med CO2-nivåer i atmosfæren, triggermechanismene som skyver klimaet fram og tilbake.

Hvordan isbreen former landskap

Isbreen er ikke bare stillestånde blokk. De flyter — ekstremt sakte, men de flyter. En isbreen kan bevege seg centimeter eller til og med meter per dag. Mens den flyter, arbeider den som en gigantisk slipmølle. Den oppsamler sten, grus, og finsand, og bruker disse som slipemidler til å kutte ned i fjellunderlaget.

Resultatet av denne prosessen er karakteristisk: V-formete daler blir til U-formete daler (isbreen fyller hele dalen), staker av fjell blir til rundete rygger, og deler av fjellet rives bokstavelig løs. Når isbreen trekker seg tilbake og smelter, lagrer den alt det materialet den har transpotert — det blir morene (opphopninger av stein) som du kan se som åser og kuller i dagens landskap.

Tydelige spor av istidene i Norge i dag

Hvis du reiser gjennom Sogn og Fjordane eller Hordaland, ser du de vakre fjordene — Sognefjorden, Geirangerfjorden, Hardangerfjorden. Disse er alle U-formete daler som ble undervannsatt da havet steg etter at isen smeltet. Hvis du ser ned fra toppen av en fjord, ser du den karakteristiske formen: bratt på sidene, flat bunn. Det er istidienes signatur.

Du kan også se morenene — de samme steinsørene som isbreen dro med seg ligger nå som bakker og åser langs norsken dal. På østlandet finnes det enorme glasiale sletter hvor isbreen lagret massive mengder sedimenter. Og hvis du reiser til Jostedalsbreen eller Svartisen — Norges to største isbreer — ser du istiden fortsatt på jobb, samme prosessen som pågikk for 20 000 år siden.

Tall og trender

Istidenes innvirkning på Norge kan måles i hundrevis av små og store geologiske indikatorer.

Fra en geolog

Norges landskap er en åpen bok for de som kan lese istidenes språk. Hver fjord, hver dale, hver morenekoll forteller en historie som strekker seg tilbake 100 000 år.

"Det som fascinerer meg er at istiden var ikke et øyeblikk — det var tiår av samlet endring, som fant sted så sakte at ingen mennesker merket det, men som radikalt transformerte kontinenten. Vi er levende vitner til geologi i aksjon."