Istider – de fem største glasiasjonene som formet oss

Istider – de kolde periodene som formet kontinentene

Istider er perioder i Jordens historie da større deler av kontinentene var dekket av enorm iskapper – større enn noen is som finnes i dag. I løpet av de siste 2,6 millioner årene har Jorden gjennomgått minst fem større istider, med varmere perioder i mellom som vi kaller interglaciale tider (vi lever i en slik periode nå). Istidene har formet landskapene vi ser rundt oss – fra daler slipt ut av isstrømmer til morenerygger og innsjøer som ble til da isen smeltet. Hver istid varte i gjennomsnitt 100 000 år, og det var lange, tøffe perioder med lavere temperatur som førte til mindre vegetasjon, andre dyreverden og store migrasjoner av mennesker og dyr. De fem største istidene var: Huronian, Cryogenian, Andean-Saharan, Karoo og Quaternary – og hver enkelt etterlot dype spor på vår planet.

De fem største istidene – fra eldste til nyeste

Huronian Ice Age (2400-2100 millioner år siden) var den eldste kjente istiden og varte i omtrent 300 millioner år – en «Snøball-Jord» periode der nesten hele planeten var dekket av is. Cryogenian Ice Age (850-635 millioner år siden) var en annen ekstrem «Snøball-Jord» periode som skapte «terre-anlegget» av moderne liv. Andean-Saharan Ice Age (460-430 millioner år siden) oppstod da kontinentene var annerledes plassert og førte til at tropiske områder ble isdekket. Karoo Ice Age (360-260 millioner år siden) var assosiert med massiv daling av havnivå og påvirket utviklingen av tidlig reptilier og amfibier. Quaternary Ice Age (2,6 millioner år siden-nå) er den istiden vi lever i – og er preget av korte, intense isperioder etterfulgt av varmere mellomperioder som varte 20 000 år.

Siste istid – da mennesket gjorde sine første steg

Den siste «glacial maksimum» – altså da isen var på sitt mest omfattende – skjedde for omkring 20 000 år siden. I denne perioden var havet omkring 120 meter lavere enn i dag, og iskalottene dekket mye av Nord-Amerika, Europa og Asia. England var forbundet til kontinentet, og mennesker kunne vandre fra Sibir over «Beringia» (en nå-oversvømt landbrygging) til Nord-Amerika. Det var i denne perioden at menneskene koloniserte store deler av verden – ikke bare på grunn av at de ville det, men fordi landbrygginger og lavere hav gjorde det mulig. Istiden påvirket også evolusjonen av mennesker og dyr – mindre individer og både større og mindre arter oppstod som respons på de kalde forholdene.

Hvordan istider formet dagens landskaper

Istider har bokstavelig talt gravd og formet Jordens overflate. Gletsjere beveger seg som gigantiske bulldozere nedover daler, og når de smelter etterlater de dype daler som i dag inneholder elver og innsjøer – både i Norge og i hele verden. Fjelltoppene ble avrundet av isen som strøk rundt dem, noe som gir dem de karakteristiske «U»-formede dalene vi ser i områder som Sørfjellet, Jotunheimen og langs hele Vestlandet. Morener – ansamlinger av steiner og jord som isen transporterte og deponerte – danner rygger som følger de gamle isgrensene. Istider senker også havet og påvirker havstrømmene som igjen påvirker klima og været. Det er vanskelig å overestimere hvor avgjørende istidene har vært for å forme dagens Jord og verden vi kjenner.

Tall og trender – istider og dagens klimaforandring

Den siste istid endte for omkring 11 700 år siden – omtrent 9700 fvt. i arkeologiske termer. Temperaturøkningen fra istid til nåtid var omkring 4-7 grader Celsius. I dag er menneskeheten på vei mot å øke temperaturen med omkring 3-4 grader ved dagens takt med CO2-utslipp. Istider oppstår når Jordens banebane rundt Solen blir litt elliptisk (Milankovitch-sykluser), noe som skjer i ca. 100 000-årssykler. Den neste «naturlige» istid ville vært på vei eller allerede startet hvis ikke mennesker hadde påvirket atmosfæren – vi har faktisk forhindret en istid gjennom global oppvarming.

Å studere istider – arkeologer og geologers forhistorie

Vi har lært om istider gjennom å studere iskjerner fra Grønland og Antarktis, fossiler, steinsamlinger (morenene), og ved å analysere gamle havbunner. Iskjerner kan fortelle oss nøyaktig hvordan klima var for hundrer av tusen år siden – ved å måle oksygenisotoper i isen kan vitenskap anslå temperaturer og snøfall. Fossiler forteller oss hva slags liv som eksisterte under istiden, og DNA fra gamle mennesker og dyr gir oss eksakt informasjon om hvor gamle populasjoner spredte seg. Én av de mest fascinerende oppdagelsene de siste tiårene er at menneskeheten blomstret eller degenererte avhengig av klima-endringene – når isen trakk seg tilbake, spredte mennesker seg og oppfunnet landbruk, og perioder med ekstreme kullinger førte til migrasjon og konflikt.

"Istidene er Jordens minnebok – hver iskjerne forteller en historie om klima, liv og menneskehetens plass i naturens sykluser."