Istider gjennom historien — fem epiker som formet kontinentene

Istider — jordens dramatiske klimaendringer

Et av de mest dramatiske kapitelene i jordas historie er istidene — perioder hvor store deler av planeten dekkes av is og snø. Disse periodene har gjentatt seg gjentatte ganger gjennom jordas historie, og de siste har formet kontinentene våre.

Norge er et land hvis geografi direkte er skapt av istider. De massive gletsjerene som dekket Skandinavia, skaped de dype fjordene, dannet U-formede daler, og etterlot et landskap som ingen naturkraft siden har kunne endre. For å forstå norsk geografi, må man forstå istidene.

Huronian Glaciation — Jordens første store istid

Den første av de store istidene som vi vet om er Huronian Glaciation, som oppstod for rundt 2,4 milliarder år siden. Dette var en istid som kanskje helt dekket planeten — noe forskere kaller «Snowball Earth» hypotesen. Oxygen var akkurat blitt introdusert i atmosfæren, og dette påvirket temperaturen dyptgripende.

Det er vanskelig å finne bevis for så gamle istider, men geologer har funnet striasjonsmerkinger på bergarter ved ekvator, noe som ville være umulig hvis ikke planeten var helt dekket av is. Denne istiden endte når vulkanisme ble hyppig og CO2 bygget seg opp i atmosfæren.

Huronian er en påminnelse om hvor ekstrem jordens klima kan være — og hvor mye som må endres for å skape slike dramatiske perioder.

Cryogenian Period — Snowball Earth på sitt mest ekstreme

For rundt 850–635 millioner år siden opplevde Jorden Cryogenian Period, som inneholdt ikke én men flere «Snowball Earth» episoder. Under disse periodene var havet helt dekket av is, og solstrålingen reflekteres fra isflaten til verdensrommet, noe som skapte en selvforsterkende kjølingcyklus.

Livet fant likevel måter å overleve på — under isen i havet eksisterte det liv omkring hydrotermale ventiler. Da denne istiden endte — igjen på grunn av vulkanisme — spratt livet til live igjen og eksploderte i mangfold. Dette var tiden rett før den Kambriske eksplosjon.

Beviset for Cryogenian period finner man over hele verden, inkludert i Norges geologi. Dolomittiske steiner fra denne perioden finnes i Skandinavia og er referansesteiner for geologer som studerer Jordens eldste klimaforandringer.

Karoo Ice Age — Da Gondwana var dekket av is

For rundt 360–260 millioner år siden, oppstod Karoo Ice Age. Denne istiden dekket hovedsakelig det som er nå Afrika, Sør-Amerika, India og Australia — kontinenter som på den tiden var slått sammen. Bevisene for denne istiden finnes i striatede bergarter og erratiske steiner.

Karoo Ice Age var mindre ekstrem enn Cryogenian, men en enorm klimaendring allikevel. Løvskene trakk seg tilbake, og kontinentene ble dekket av steppe-tilstander. Som de andre istidene, endte Karoo på grunn av vulkanisme og oppbygging av CO2.

Karoo-perioden påvirket evolusjonen av livet betydelig, og mange arter forsvant eller tilpasset seg nye miljøer. Dette viser hvor kraftfull påvirkning istidene har på all liv på jorden.

Quaternary Period — Istidene som formet mennesket

Den siste, og fra menneskets perspektiv viktigste, istiden er Quaternary Period, som begynte for rundt 2,6 millioner år siden. Under denne perioden har det vært flere istider avbrutt av varmere perioder. Den seneste istiden, Last Glacial Maximum, toppet seg for rundt 20 000 år siden da is dekket store deler av verden.

Havspiegel var 120 meter lavere enn i dag — mennesker kunne gå fra Asia til Amerika over Beringia-landbroen. Norge var helt dekket av en massiv isdekke som var kilometer tykk. For rundt 10 000 år siden begynte den siste istiden å smelte, og menneskekulturer tilpasset seg nye miljøer.

I Norge smilte gletsjerne og etterlot etter seg fjordene, dalene og morenetene som definerer dagens norske landskap. Denne prosessen fortsetter i dag med gjenværende gletsjere som smelter på grunn av klimaendringer.

Tall og trender

Istidene har gjentatt seg i sykluser på rundt 100 000 år de siste 800 000 år. Variasjoner i Jordens bane rundt solen driver disse lange klimasyklusene. Dagens menneskekulturer utviklet seg kun i de siste 10 000 årene.

Paleoklimatolog — hva istider lærer oss om klima

Istidene er vår beste lærer når det kommer til å forstå klima og hvor dramatisk jordens klima kan endre seg. De samme gassprinsippene som drev istidene driver dagens klimaendring, men med mye raskere hastighet.

"Istidene viser at Jorden har et fantastisk klimasystem som kan skifte mellom ytterpunkter. Men disse skiftene tar hundretusenvis av år. Hva vi gjør nå med CO2-utslipp er å skape en klimaendring som skjer på hundrevis av år."