Istidenes kraft: Hva formet landskapet ditt?

Når isen styrer verden

For omtrent 20 000 år siden, var store deler av Nordamerika og Europa dekket av is — kulde, massiv is som var to til tre kilometer tykk. Dette var ikke snø. Dette var is som hadde kommet fra nord og sør, som kjempestørrelse bulldoser, som skalv kontinentene mens de beveget seg.

Istidene var, og er fortsatt, den dominante naturkraften som har formet kontinentenes landskap de siste få millioner år. Vulkanisme, tektisk aktivitet, erosjon — alle disse spiller en rolle — men istidene? De har flyttet fjell og daler. De har kuttet seg dype daler som i dag er fjorder. De har omformet hele kontinenter.

Om du bor i Skandinavia, Nord-Europa, Nord-Amerika, eller den sydlige halvkulen, er landskapet rundt deg direkte formet av istider. Fjordene dine? Istider. De tungt bearbeidede dalene? Istider. De steinete berggrunner? Istider som skrapte av det meste.

Tall og trender

Istidenes og andre naturkrefters påvirkning kan måles gjennom geologiske bevis og tidsserier.

Istidenes transformative kraft

En istid er ikke bare «det var kaldt». Det var en fundamental reorganisering av hvordan vann distribueres og beveger seg på planeten. Store mengder vann ble låst opp i is, som førte til at havnivået sank med 100–130 meter. Kontinentene som hadde vært forbundet av landbruer, ble atskilt. Nye økosystemer oppstod.

Når isen beveger seg — og istidis beveger seg — river den opp steiner, jorden, hele landskap. Den river ned fjell og transporterer det hundrevis av kilometer unna. Den danner nye daler. Den etterlater seg morenene — steinmasser — som blir til nye bakker og platåer.

I Skandinavia var effekten særdeles dramatisk. Isen var over en kilometer tykk her. Den preget så dypt ned i berggrunneren at når isen smalt, sank landet som var dekket av is — men landet rundt løftet seg. Det er grunnen til at vi fortsatt ser post-glacial landhevning i Skandinavia — landet stiger fortsatt flere millimeter per år.

Istider versus andre naturkrefter

Vulkaner er spektakulære. En stor vulkanisk utbrudd kan kaste aske rundt hele kloden og påvirke klimaet i år. Men historisk sett, har vulkaner ikke formet kontinenter så radikalt som istider. Vulkaner bygger opp — de skaper nye fjell og øyer. Istider fjerner og reorganiserer — de kutter ned hele landskap.

Tektisk aktivitet — jordskjelv, plattebevegelse — er en fundamental kraft over millioner av år. Men over kortere tidskalaer, har istider vært like eller viktigere. En isstid som kommer og går, kan forandra verdens kystlinjer mer radikalt enn årtuseneder av tektisk aktivitet.

Erosjon fra vann, vind, frost — dette er også viktig. Men erosjon er langsom. Istider er massive. En isbre som beveger seg, kan erodere raskere og mer radikalt enn hundrevis år av vanlig nedbør-erosjon.

Fra en paleo-klimatolog

Vitenskapsmenn som studerer gamle klimaer, er klar over istidenes vidtrekkende betydning for jorden.

"Istider er den mest transformative kraft som har formet det moderne jordsutseende. Uten istidene ville verden se helt annerledes ut."

Et klima på grensen

Vi lever i teknisk sett i en «interglasial» periode — mellom istidene. Siste istid endte for ca. 11 700 år siden. I løpet av det tidsrommet har mennesker bygget sivilisasjoner, landbruk og samfunn.

Spørsmålet nå er: Kommer neste istid? Basert på naturlige klimasykkler, skulle neste istid komme om omtrent 50 000 år. Men menneskeskapt klimaendring kan forandra dette. Vi vet ikke helt hva som skjer.

Uansett, når du ser på de dype fjordene omkring deg, eller de steinete dalene, husk at de ble formet av isen. Det er en påminnelse om hvor kraftfullt klimaet kan være, og hvor avhengig vi er av klimaets stabilitet.