Istidenes landskaper — de fem beste eksemplene på jord

Istidenes arkitekter — fem bevis på iskraftens størrelse

Istidene var ikke bare en periode med snø og kulde, de var planetary engineering av den mest dramatiske sort. Isbreer miles tykke skreped havbotten og fjellenes indre med deres egen vekt, og etterlot seg landskaper som har formet menneskets bosetting i tusener av år. Fem steder på jorden viser denne transformasjonen så tydelig at geologer aldri slutter å bli overrasket. Disse stedene er dokumentasjon av den største geologiske tidsalderen siden mennesket ankommer — og de påvirker fortsatt hvordan vi lever i dag.

5. De Great Lakes — Amerikas størfølge fra isen

De fem Great Lakes ble gravd ut av isbreer som dekket Nord-Amerika for millennia. Når isen trakk seg tilbake, lignet søkkene som var etterlatt, som gigantiske spoon-merker. Lake Superior alene er større enn hele Tyskland og inneholder 10 prosent av verdens ferskvann. Millioner mennesker drikker fra disse sjøene, og økonomien rundt dem drives av aktiviteter som ikke ville vært mulig uten istiden.

4. De norske fjordene — istids-monumenter på kanten av verden

Norges fjorder som Geirangerfjorden og Sognefjorden er blant verdens dypeste og mest dramatiske. De ble skapt av massive isbreer som skar seg ned gjennom berget som en kniv gjennom smør. Sognefjorden er 200 kilometer lang og 1300 meter dyp — nærmest som om noen hadde risset med en gigantisk penn i kontinentet. Disse fjordene er så store at de påvirker lokalklimaet og gjør det mulig for mennesker å bo så langt nord som vi gjør. Uten istidene ville Nordvest-Norge vært en flatt, uflyktelig ørken av morenegrunnlag.

3. De Sveitsiske alpene — hvor fast is møter steinstein

De Sveitsiske alpene er ikke bare høye, de er iskulturert. Dagens Junga-eller Aletsch-glasierer er levninger fra istiden, og de synker fortsatt. En gang dekket isbreer hele dalen og skapte de U-formede Alpedalen som Zermatt-skianleggene i dag opererer i. Hver steinkant som fjellklatrere bruker dager på å bestige, ble slipt ned av isbil over en million år. Alpene er Europas viktigste ferskvannskilde fordi istidenes snø og is lagret vann som fortsatt strømmer ned som elver.

Tall og trender

Istidene etterlot sitt preg på over 30 prosent av jordens landareal. Og de kommer tilbake — vitenskapsmenn diskuterer når den neste istiden skal komme, selv om menneskeskapt oppvarming complicate prognosene.

2. Leirebotn og rullestenes bevis — Skandinavias bergattest

Under Skandinavia finnes et helt lag av berg som er blitt glatt og striet av istidenes isbreer. Når du dypdykker 100 meter under eller vandrer i Valdresområdet, ser du strier i berget — disse er «fingeravtrykk» fra gliende isbreer som viste retning og kraft de hadde.

"«Istidenes spor er overalt rundt oss. Hver gang du ser en fjellformasjon, leser du en bok skrevet av isen.»"

1. Fennoskandia — hele kontinenter løftet av frigjøring av isbyrden

Den mest dramatiske konsekvensen av istidene kan ikke engang ses direkte, men må måles: Fennoskandia (Norge, Sverige og Finland) løfter seg fortsatt opp fra sjøen med omkring 8 millimeter per år! Da istidene endte for 11,700 år siden, veg den enorme vekten av isen som ved løfte, og det fjellkjeden som var pressert ned, steg langsomt opp igjen. Sverige har flere innsjøer som tidligere var havet, og norske kystbyene viser arkeologiske funner av havnivåer fra hundrevis av år siden som nå ligger langt over sjøen. Dette viser at istidene ikke bare formet det fortid — de former fortsatt vår verden.