Istider og landskapsdannelse - hvordan is formet Europa og verden

Iskraftens dominans over millioner av år

Istidene representerer noen av de mest dramatiske klimaendringer som har skjedd på vår planet siden livet oppsto, med massive isnedbør som dekket store deler av verden periodisk over millioner av år. I løpet av de siste 2,6 millioner år har det vært over hundre istider, hver av dem varer tusenvis eller hundretusiner av år. Disse istidene har hatt formidable effekter på landskap, livsformer og menneskers evne til å befolke verden.

Siden den siste istiden - kjent som "the Last Glacial Maximum" - for omkring 21.000 år siden og helt til det smeltet ned for omkring 11.700 år siden, har de enorme isnedbørene gradvis trukket seg tilbake mot polene. Denne retirasjen etterlot seg et spektakulært transformert landskap fullt av bevis på isens makt - store fjorder, dype daler, massive steinfelt og endeløse morenekjeder. Å forstå istidene er nøkkelen til å forstå hele Norges topografi og geografi.

Tall og trender

Istidenes påvirkning på Jordens klima og geografi kan ikke overvurderes. Fra iskerneprøver og marinstudier har vi lærd mye om disse kolde epokene.

Fra den glaciale geologen

Istidene skrev Norges geologiske tekst - nesten alt vi ser i landskapet vårt er resultat av isenrosjon.

"De enorme isfloene som dekket Skandinavia påvirket ikke bare landskapet under dem, men påvirket også havstrømmene og klimasystemene over hele verden. Vi kan fremdeles se bevisene på disse isens reiser overalt rundt oss - fra fjordene som skjærer dypt inn i landet til de massive morenebeltene som strekker seg over flere hundre kilometer. Istidene er ikke forbi - vi lever faktisk i en «interglacial» periode mellom istider, og det vil sannsynligvis komme flere."

Hvordan is former og omformer landskapet

Glacialer og isfloer er som massive naturlige bulldozere, som raserer alt de møter og transporterer materiale tusenvis av kilometer før de setter det ned igjen som spesifikke avsetninger kalt morenekjeder. Mens en gletscher beveger seg nedover en dal, utgraver den sidene og bunnen av dalen gjennom abrasjon - en prosess som kan ta hundretusentals år men som etterlater karakteristiske U-formet daler som vi kjenner fra alpine landskap verden over. Når isen smelter og trekker seg tilbake, etterlater den bakenfor endeløse steiner av alle størrelser, fra kjempesteiner til fint sand.

Norges spektakulære fjorder ble sculpted av gletscher som grov millioner av tonn materiale ut av bergarten og drev det mot havet, som senket havnivået under istidene. De dype, vide fjordene som vi ser i dag er perfekte eksempler på isenrosjon - de ville aldri blitt så dype eller så brede av vanlig fluvial erosjon alene. Mindre glacialer har også skapt mindre dale, innsjøer og topografiske mønstre som definer det alpine landskapet.