Istider: Hvordan frysingen formet Nord-Europa

Når verden var hvit

For cirka 20 000 år siden var Nord-Europa helt annerledes enn det vi kjenner i dag. Enorme islag, kilometer tykke, dekket det meste av det som i dag er Norge, Sverige og Danmark. Temperaturene var så lave at det var nesten umulig for mennesker å overleve. Men istiden var ikke statisk – den strømmet, ebbet og flommet som en gigantisk hvit elv over kontinentet. Når denne isen til slutt begynte å smelte for omkring 10 000 år siden, skapte den de daler, fjorder og fjell som vi i dag elsker å styre gjennom. Landskapet som vi ser når vi ser ut av vinduet – det er istiden sin signatur på steinen.

Hvordan isen formet steinen

Tenk deg en gigantisk skraper. Det er i bunn hva istiden var – kilometer tykke av is som beveget seg langsomt, men ufeilbarlig, ned fra fjelltoppene. Denne isen var en geologisk bulldoser som pulveriserte fjell og formet daler. Der isen engang flommet, etterlot den dype søkk som i dag er fylte med vann – våre fjorder og interne søer. Det fjell som isen ikke kunne knuse, ble avrundet og polert til en silkeglatt form. Dette er grunnen til at norske fjeller har sitt karakteristiske utseende – de er ikke spisse pyramider, men avrundede former sculpted av fortidig is. Og når isen trakk seg tilbake, etterlot den morenebuer – hvalkamper av smuld og steiner – som i dag danner noen av våre mest fruktbare områder for jordbruk.

Fra is til mennesker

Da isen begynte å smelte, kom mennesker. De var jegere og samlere som fulgte dyrene nordover. De bosatte seg på steder hvor isen nettopp hadde trukket seg tilbake, hvor miljøet var kaotisk og fullt av muligheter. Disse menneskene, de første nordmennene, levde i et landskap som fortsatt endret seg: elvene strømmet fra smeltevann, sjøene fyltes og tømtes, vegetasjonen bredte seg nordover. Istidene var ikke bare en geologisk hendelse – de var konteksten for hele menneskehistorien vår. Uten istiden ville Skandinavia se helt annerledes ut. Vi ville ikke ha fjordene som gjør Norskekysten så spektakulær. Vi ville ikke ha fjelltoppene som ligger som en krystallkrone over landet.

Tall og trender

Den siste istiden nådde sitt høydepunkt for 21 000 år siden. Isjøkelen i Skandinavia var over 3000 meter tykk. Vannnivået i verdenshavene var 120 meter lavere enn i dag fordi så mye vann var bundet i isen.

Møt geologen som leser istiden

Vi snakket med Dr. Knut Hansen, en av Skandinavias ledende istid-eksperter.

"Istidene skrev sin historie i steinen. Hvis du vet hvordan du skal lese det, kan du se hvilke retninger isen strømmet, hvor varmt eller kaldt det var, og hvor raskt alt endret seg. Landskapet rundt deg er en bok skrevet av isen."

Istidene i 2027 og fremover

Det som er fascinerende – og kanskje urovekkende – er at istidene ikke er over. De er bare i en pause. Vi befinner oss teknisk i en mellomperiode mellom istider, og basert på naturlige sykluser skulle vi bevege oss mot en ny istid om flere tusen år. Men menneskelig CO2-utslipp endrer kanskje denne naturlige syklusen. I stedet for en kommende istid, ser vi global oppvarming. Paradoksalt nok betyr det at isen som var igjen fra siste istid – isen i Grønland og på Antarktis – smelter raskere enn noensinne. Og dette vil forme landskapet vårt på samme måte som istidene gjorde. Når denne isen smelter, vil sjøene stige igjen. Kysten vil endres. Mennesker må flytte. Istidenes påvirkning på vår framtid er bare begynt.