Istider: Hvordan is formet Norges landskap

Når isen var både kunstner og ødelegger

For bare 11.700 år siden var store deler av Norge dekket av massive isbreer. Hvis du kunne gå gjennom tiden bakover 20.000 år, ville du se at Skandinavia var helt hvit — og at dette islaget ikke bare fulgte Norges grenser, men strakte seg ned til dagens Storbritannia og syd-Frankrike. Det er vanskelig å forestille seg, men denne isen formet hver dal, hver fjord og hver fjelltopp som vi ser i dag.

Hvordan istider oppstår — astronomisk og kjemisk

Istider oppstår av en kombinasjon av faktorer. Den viktigste er endringer i Jordens orbit rundt solen — små svingninger i vår avstand fra solen endrer hvor mye solenergi vi mottar. Når tilstrekkelig mindre energi når Jorden, begynner snø å samle seg på polene og i høye fjell. Snø reflekterer sollys tilbake ut i verdensrommet, noe som kjøler Jorden mer — en selvforsterkende prosess.

En annen faktor er konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren. Under istider er det mindre CO2 og metan, noe som forsterker kjølingen. Men istider er ikke «konstant» — det er perioder der isen trekker seg tilbake (interglasialer) og perioder der det kommer mer is. Vi lever nå i en interglacial periode som har vart 11.700 år.

De massive gletsjerne som skalpt fjeller

Det som gjør istider så kraftfulle, er at isen ikke bare dekker formasjonene — den aktivt former dem. Massive gletsjerer, opptil 3 kilometer tykke, flyttet som uimotståelig kraft nedover fjell og daler. Når gletsjere beveger seg, sliper de ut V-formede daler til U-formede daler — dette er hvorfor norske fjorder har sine karakteristiske stupe-lignende vegg.

Når isbreene smelter, etterlater de også gjørsmål — små stein- og grusbetonger som markerer hvor isen en gang var. Dagens fjorder som Geirangerfjorden, Nærøyfjorden og Sognefjorden er alle produkter av massive gletsjiere som skalpt dem ut og deretter smeltet. Uten istidene ville disse fjordene ikke finnes — og Norges ikonisk landskapsbildet ville være helt annerledes.

Tall og trender

Istider og menneskehistorien

Mennesker opplevde istidene side ved side med dyrene. Under siste store istid (Last Glacial Maximum) for 20.000 år siden var menneskene drevet sør eller holdt seg i små tilfluktsrom langs mindre dekket kystlinje. Når isen trakk seg tilbake, kunne de vandre nord igjen, og de fulgte de migrasjonsmønstrene som Norges geografi påtvang dem gjennom fjorder og daler.

"Istidene er ikke fortid — de er helt nåtid. Vi lever på et landskap som er totalt formet av istidene. Hver fjell, hver elv, hver dal bærer merket av massiv ismakt. Når vi forstår dette, forstår vi hvor vi bor."

En neste istid kommer — men når?

Basert på naturlige sykluser i Jordens orbit, skulle neste istid ikke komme før om omkring 50.000 år. Men menneskeskapt klimaendring endrer denne ligningen dramatisk. Økt CO2 i atmosfæren holder varmen inne, noe som gjør en ny istid usannsynlig i overskuelig fremtid.

Det som er spennende er at selv om vi ikke får en ny istid snart, formes Norges landskap fortsatt av istidenes arv. Gletsjerne i Skandinavia trekker seg tilbake på grunn av global oppvarming, fjorden blir mindre hver år, og landskapet endrer seg sakte men kontinuerlig. Istidene er kanskje forbi, men effektene deres vil forme vårt land i hundretusenvis av år fremover.