Romfart & astronomiPublisert: 12. oktober 20256 min lesing

Jakten på exoplaneter: På sporet av en ny jord i universet

Slik søker astronomer etter planeter hvor liv kunne eksistere

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Thousands of exoplanets have been discovered, some potentially habitable

Thousands of exoplanets have been discovered, some potentially habitable

Astronomien har funnet tusenvis av planeter rundt andre stjerner. Vi utforsker hvordan vitenskapen søker etter en ny jord og hva som gjør noen exoplaneter spesielle.

Annonse

Vi er ikke alene — blandt stjernene

For hundrevis av år var spørsmålet 'Er det andre planeter som jorden?' en filosofisk undring. I 1995 oppdaget astronomer en planet rundt stjernen 51 Pegasi — den første exoplanet — og verden ble mindre enslig. Siden den gang har vi funnet tusenvis av planeter rundt andre stjerner.

Jakten på en ny jord fortsetter. Ikke bare en planet som minner om vår egen, men en planet hvor liv — som vi forstår det — kunne eksistere. Dette er ikke science fiction lenger. Dette er vitenskapen vårt århundret.

Hvordan finner vi planeter vi ikke kan se?

Exoplaneter er ikke synlige — stjernene deres overstrålerer dem helt. Hvordan finner astronomer dem da? De bruker flere metoder. Transit-metoden observerer hvordan stjernen blir svakere når en planet passerer foran den. Doppler-metoden måler små bevegelser av stjernen forårsaket av planetens gravitasjon.

En tredje metode er direkte avbildning — fotografering av planeten selv — men det krever spesiell instrumentasjon og fungerer bare for de største eller lysfølsomste planetene. Hver metode har fordeler og begrensninger, og astronomer kombinerer data fra flere kilder for å få et fullstendig bilde av planetsystemet.

Den 'Godilocks' sonen: Rett temperatur for liv

Når astronomer søker etter potensielt beboelige planeter, søker de etter dem i 'Goldilocks-sonen' — den området omkring en stjerne hvor det verken er for varmt eller for kaldt for at vann kan eksistere i flytende form. Dette er kritisk fordi vann er kjemien grunnlag for liv som vi kjenner det.

En planet i Goldilocks-sonen er bare en start. Den må ha en atmosfære for å opprettholde temperatur, må ikke være for stor eller liten, må potensielt ha en magnetsfær for å beskytte fra stjerneraktivitet. Jordens eksistens gir oss et mål — og hundrevis av exoplaneter har egenskaper som minner om vår planet.

Annonse

Tall og trender

Statistikken er oppsiktsvekkende. I løpet av mindre enn 30 år har vi gått fra å vite om en exoplanet til å kjenne over 5.500. Hundrevis av disse er klassifisert som potensielt beboelige, liggende i Goldilocks-sonen rundt sine stjerner. Oppdagelstakten akselererer — James Webb Space Telescope som ble lansert i 2021 ser hele universer som tidligere teleskoper ikke kunne penetrere.

Antall oppdagede exoplaneter5.500+
År siden første oppdagelse1995
Potensielt beboelige exoplaneter300+

Hva venter framover?

De neste tiårene vil se en eksplosiv vekst i exoplanet-oppdagelser. Nye teleskoper som Extremely Large Telescope og andre observatorier vil kunne analysere atmosfærene til fjerne planeter for tegn på liv — såkalt 'biosignaturer' som oksygen, metangas eller andre kjemikalier som liv kunne produsere.

Spørsmålet går fra 'Er det andre planeter?' til 'Er det liv på disse planetene?' Det er den ultimate vitenskapelige grensen — og kanskje det mest viktige spørsmålet mennesket noen gang kan stille.

En ny jord venter

Jakten på en ny jord er ikke bare astronomi — det er en søken etter vår plass i universet. Hver gang astronomer oppdager en ny exoplanet som minner om vår egen, minner det oss på hvor vanlig planetary muligens kan være — og hvor sjelden eller vanlig liv kanskje er.

"Vi søker ikke bare etter planeter. Vi søker etter svar på spørsmålet som har forfølgt menneskeheten siden vi så første gang på stjernene: Er vi alene? Nå begynner vi å få svaret — og det er jo så mye større enn vi noen gang drømte om."

— Sara Seager, astronomer og exoplanet-spesialist
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Jakten på exoplaneter: På sporet av en ny jord i universet» om?

Astronomien har funnet tusenvis av planeter rundt andre stjerner. Vi utforsker hvordan vitenskapen søker etter en ny jord og hva som gjør noen exoplaneter spesielle.

Hva bør du vite om vi er ikke alene — blandt stjernene?

For hundrevis av år var spørsmålet 'Er det andre planeter som jorden?' en filosofisk undring. I 1995 oppdaget astronomer en planet rundt stjernen 51 Pegasi — den første exoplanet — og verden ble mindre enslig. Siden den gang har vi funnet tusenvis av planeter rundt andre stjerner.

Hvordan finner vi planeter vi ikke kan se?

Exoplaneter er ikke synlige — stjernene deres overstrålerer dem helt. Hvordan finner astronomer dem da? De bruker flere metoder. Transit-metoden observerer hvordan stjernen blir svakere når en planet passerer foran den. Doppler-metoden måler små bevegelser av stjernen forårsaket av planetens gravitasjon.

Hva bør du vite om den 'Godilocks' sonen: Rett temperatur for liv?

Når astronomer søker etter potensielt beboelige planeter, søker de etter dem i 'Goldilocks-sonen' — den området omkring en stjerne hvor det verken er for varmt eller for kaldt for at vann kan eksistere i flytende form. Dette er kritisk fordi vann er kjemien grunnlag for liv som vi kjenner det.

Hva bør du vite om tall og trender?

Statistikken er oppsiktsvekkende. I løpet av mindre enn 30 år har vi gått fra å vite om en exoplanet til å kjenne over 5.500. Hundrevis av disse er klassifisert som potensielt beboelige, liggende i Goldilocks-sonen rundt sine stjerner. Oppdagelstakten akselererer — James Webb Space Telescope som ble lansert i 2021 ser hele universer som tidligere teleskoper ikke kunne penetrere.

Hva venter framover?

De neste tiårene vil se en eksplosiv vekst i exoplanet-oppdagelser. Nye teleskoper som Extremely Large Telescope og andre observatorier vil kunne analysere atmosfærene til fjerne planeter for tegn på liv — såkalt 'biosignaturer' som oksygen, metangas eller andre kjemikalier som liv kunne produsere.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker romfart & astronomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.