Japansk litteratur på norsk — møtet mellom kulturer i ord

Japansk litteratur i Norden

Haruki Murakamis roman Norwegian Wood ble oversatt til norsk i 1998 ifølge Store norske leksikon, og Banana Yoshimotos Innsjøen kom på norsk i 2013 ifølge Store norske leksikon.

Det reiser spørsmål om hva som skjer med en tekst når den krysser fra japansk til norsk, og hvilke valg oversettere står overfor i møtet mellom to ulike språk og kulturer.

Utfordringer ved oversetting fra japansk

Japansk bruker skrifttegnene hiragana, katakana og kanji, og er et typisk SOV-språk der verbet alltid står sist og leddfunksjoner markeres med kasuspartikler, ifølge Store norske leksikon.

For oversettere av japansk litteratur innebærer dette en krevende balanse mellom lojalitet til originalen og skapelsen av en ny litterær opplevelse på norsk.

Japansk litteraturhistorie

Japan har en litteraturhistorie som strekker seg tilbake til 700-tallet ifølge Store norske leksikon. Murasaki Shikibus Genji-monogatari regnes som et litterært mesterverk ifølge Store norske leksikon.

Om Haruki Murakami

Haruki Murakami ble født i 1949 i Kyoto, vokste i hovedsak opp i Kobe, studerte drama ved Waseda-universitetet i Tokyo og debuterte som romanforfatter i 1979 ifølge Store norske leksikon. Han regnes som en av de viktigste japanske forfatterne fra 1980-tallet og fremover, og er en av de mest leste postmoderne forfatterne i verden ifølge Store norske leksikon.

Murakamis kommersielle gjennombrudd kom med Norwegian Wood i 1987, som ble oversatt til norsk i 1998, og internasjonalt banet Sauejakten vei for gjennombruddet da den ble oversatt i 1989 ifølge Store norske leksikon. Ryusuke Hamaguchis film Drive My Car fra 2021 var basert på en novelle av Murakami fra samlingen Menn uten kvinner, og den fikk Oscarpris for beste fremmedspråklige film ifølge Store norske leksikon.

Kulturelle nyanser i oversettelse

Når japansk litteratur oversettes til norsk, må oversettere ta stilling til kulturelle forskjeller som ikke alltid lar seg gjengi direkte. Japansk har store dialektforskjeller og et ordforråd med mange sino-japanske lånord fra kinesisk, ifølge Store norske leksikon.

I moderne tid utgjør lånord fra europeiske språk, langt overveiende fra engelsk, en stadig stigende andel av ordforrådet ifølge Store norske leksikon. Slike språklige og kulturelle særtrekk gjør at en oversettelse blir en tolkning der noe kan endres og noe nytt kan oppstå.

Bro mellom verden

Japansk litteratur i norsk oversettelse er en bro mellom to ulike språk og kulturer. Hver oversettelse er en tolkning som gjør den norske versjonen unik, samtidig som den formidler forfatterens opprinnelige visjon.

Takket være oversettere kan nordmenn lese japanske forfattere uten å kunne språket selv.