Jeg ble permittert - slik opplevde jeg det

Da telefonen rang

Det var tirsdag formiddag da jeg fikk beskjeden. Jeg hadde jobbet i selskapet i åtte år, og hadde aldri ventet at dette skulle skje meg. Lederen min sa at den økonomiske situasjonen hadde blitt vanskeligere, og at jeg var blant dem som ble permittert. Jeg kunne ikke helt ta inn hva som ble sagt de første sekundene.

Selskapet hadde gitt beskjed om dette tidligere på måneden for noen avdelinger, men jeg hadde trodd vi skulle være påpørt. Jeg var en fast arbeidstaker med en stabil rolle. Det føltes urettferdig, men jeg forsøkte å høre på hva som skulle skje videre. Leder ga meg en guide på hvor jeg kunne søke om dagpenger, og hvordan permitteringsprosessen skulle fungere.

De neste timene var surrealistiske. Jeg gikk hjem og fortalte familien min. Det var ikke lett å forklare hvordan jeg plutselig ikke hadde jobb.

Følelser kommer i bølger

Første dag var jeg sjokkert. Sannheten kom langsomt, og jeg gikk gjennom ulike følelser. Jeg var sint over at jeg ikke fikk mer varsel, skuffet over at jeg ikke var verdifull nok til å bli beholdt, og redd for fremtiden. Hva skulle jeg gjøre nå? Hvordan skulle jeg betale regninger?

Men etter noen dager kom det også en rare lettelse. Jobben hadde vært stressende, og nå hadde jeg tid til å tenke på hva jeg egentlig ville. Jeg kunne søke nye jobber uten samme tidspress som før. Det var paradoksalt - jeg var arbeidsledig, men det føltes ikke helt dårlig.

Jeg åpnet meg for venner og familie, og fikk høre at mange hadde opplevd det samme. Det gjorde det lettere å akseptere at dette var noe som skjedde med mange mennesker, ikke bare meg.

Hvordan håndterer man det praktisk?

Jeg tok kontakt med NAV samme dagen. Prosessen var enklere enn jeg trodde - jeg kunne søke dagpenger online. Jeg fikk ut dokumenter fra arbeidsgiveren som bekreftet permittering, og søknaden ble behandlet relativt raskt. Innen en uke hadde jeg fått beskjed om at jeg kvalifiserte til dagpenger.

Det viktigste jeg gjorde var å lage et budsjett. Jeg trakk ned utgiftene, kansellerte abonnement jeg ikke trengte, og så på hvor jeg kunne spare. Dagpengene dekket ikke alt, men kombinert med noen sparepenger klarte jeg meg rimelig bra.

Jeg brukte tiden aktivt - jeg oppfrisktet CV-en, startet å søke jobber og gikk på noen kurs for å forbedre mine ferdigheter. Det å ha et system og mål hjalp psykisk. Jeg følte at jeg fortsatt hadde kontroll over egen situasjon.

Tall og trender

Permittering har vært en betydelig utfordring for norsk arbeidsliv de siste årene. Teknologi- og finanssektoren har vært særlig hardt rammet. Ifølge NAV er antallet permittering variabelt, men det er økning når økonomien svinger.

En HR-leders perspektiv

Jeg snakket med Kari Hansen, HR-leder i en teknologibedrift, som har vært gjennom flere runder av permittering. Hun understreker hvor viktig det er å håndtere prosessen med respekt og åpenhet.

"Permittering er aldri enkelt, men det viktigste er å behandle de permitterte med respekt og å gi så mye informasjon som mulig. De som får jobb igjen raskest er ofte de som bruker permitteringstiden aktivt til å søke, opprette nettverk og utvikle seg."

Livet går videre - og det ble bedre

Etter to måneder som permittert fikk jeg tilbud om en annen jobb. Det var ikke nøyaktig samme rollen, men det var interessant og hos et bedre selskap. Prosessen hadde gjort meg sterkere - jeg verdsatte jobben høyere enn før.

I ettertid ser jeg at permittering var både vanskelig og lærerikt. Det lærte meg at jeg var sterkere enn jeg trodde, og at livet har en måte å ordne seg på. Jeg er mer forberedt nå hvis noe lignende skulle skje igjen.

Hvis du blir permittert, så vær snill med deg selv. Det er okay å være lei deg en stund. Men så må du samle deg og gjøre det beste ut av situasjonen. Du er verdt det.