Bytte jobb i Norge — alt du bør gjøre før du sier opp

Før du sier opp — sjekklisten

Å bytte jobb er en av de viktigste avgjørelsene du tar i karrieren din. Mange gjør feilen å si opp i affekt eller uten å ha sjekket hva arbeidskontrakten faktisk sier. Før du leverer oppsigelsen, bør du gå gjennom følgende punkter systematisk.

Start med å lese hele arbeidskontrakten din. Se spesielt etter oppsigelsestid, eventuell konkurranseklausul, kundeklausul og ikke-verving av kolleger (engelsk: non-solicit). Disse klausulene kan ha store konsekvenser for hva du kan gjøre i ny jobb.

Oppsigelsesfrister i norsk arbeidsliv

Oppsigelsesfrister for både arbeidstaker og arbeidsgiver reguleres av arbeidsmiljøloven § 15-3 og din individuelle arbeidskontrakt eller tariffavtale, som kan gi deg en lengre frist enn loven, men aldri en kortere. Det viktigste å forstå: flere av de lengste fristene under gjelder bare når det er arbeidsgiver som sier deg opp — ikke når du selv sier opp:

• Standardfrist: 1 måneds gjensidig oppsigelse, med mindre annet er skriftlig avtalt eller følger av tariffavtale
• Minst 5 års sammenhengende ansettelse: gjensidig frist på minst 2 måneder — gjelder både om du sier opp selv og om arbeidsgiver sier deg opp
• Minst 10 års sammenhengende ansettelse: gjensidig frist på minst 3 måneder, også dette gjensidig
• Sies du opp av arbeidsgiver etter minst 10 år, gjelder i tillegg minst 4 måneders frist etter fylte 50 år, minst 5 måneder etter fylte 55 år og minst 6 måneder etter fylte 60 år — men bare når det er arbeidsgiver som sier deg opp. Sier du selv opp, kan du gjøre det med 3 måneders frist uansett alder
• Under prøvetid (maks 6 måneder): 14 dagers gjensidig frist, med mindre annet er skriftlig avtalt, jf. § 15-6
• Oppsigelsesfristen løper fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted
• Merk: Tariffavtaler og individuelle kontrakter kan gi lengre frister enn loven, aldri kortere for deg som arbeidstaker

Slik skriver og leverer du oppsigelsen

En oppsigelse skal være skriftlig — kravet gjelder oppsigelse fra begge sider, jf. arbeidsmiljøloven § 15-4. Den bør inneholde navn, stilling og dato for siste arbeidsdag. Sier du opp selv, gjelder ingen andre formkrav, og du er ikke rettslig forpliktet til å oppgi grunn — men det er god skikk å ta med en kort, nøytral begrunnelse, ifølge Arbeidstilsynet.

Lever oppsigelsen direkte til nærmeste leder eller HR, gjerne med kvittering eller via e-post, slik at du har dokumentasjon på når den ble levert — Arbeidstilsynet anbefaler dette fordi det ellers kan oppstå tvist om når fristen begynte å løpe. Oppsigelsestiden regnes fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, jf. § 15-3. En oppsigelse levert 15. mars gir dermed første mulige sluttdato 30. april, ved én måneds frist.

Konkurranseklausuler — hva gjelder?

Fra 1. januar 2016 reguleres konkurranseklausuler av arbeidsmiljøloven kapittel 14 A (§§ 14 A-1 til 14 A-6). En konkurranseklausul kan bare gjøres gjeldende så langt det er nødvendig for å ivareta arbeidsgivers særlige behov for vern mot konkurranse, og den kan aldri vare lenger enn 12 måneder etter at ansettelsesforholdet opphørte. Klausulen må være skriftlig for å være gyldig, jf. § 14 A-1.

Blir du sagt opp av arbeidsgiveren, faller konkurranseklausulen bort — med mindre oppsigelsen er saklig begrunnet i ditt eget forhold, for eksempel grov pliktforsømmelse. Det samme gjelder dersom arbeidsgiverens mislighold har gitt deg rimelig grunn til selv å si opp, jf. § 14 A-1 fjerde ledd.

Du kan når som helst be arbeidsgiver skriftlig om en redegjørelse for om og i hvilken grad klausulen vil bli gjort gjeldende. Arbeidsgiver har da fire uker på seg til å svare skriftlig, jf. § 14 A-2 — svarer de ikke i tide, faller klausulen bort av seg selv. Gjøres klausulen gjeldende, har du krav på kompensasjon i hele bindingstiden: minst 100 % av lønnen opp til 8 G (grunnbeløpet i folketrygden) og minst 70 % av lønnen mellom 8 og 12 G, jf. § 14 A-3. Lønn over 12 G gir ikke rett til kompensasjon.

Kundeklausuler (forbud mot å kontakte tidligere kunder) er en annen type klausul, regulert i § 14 A-4: de kan bare omfatte kunder du selv har hatt kontakt med det siste året, kan ikke vare lenger enn 12 måneder — og gir, i motsetning til konkurranseklausulen, ikke rett til kompensasjon. Rekrutteringsklausuler, altså avtaler mellom arbeidsgiveren og andre virksomheter om ikke å ansette hverandres ansatte, er regulert i § 14 A-6 og er som hovedregel forbudt; unntaket er i forbindelse med forhandlinger om virksomhetsoverdragelse, og da i maksimalt seks måneder.

Referanser og arbeidsattest

Du har rett til skriftlig attest fra arbeidsgiver når ansettelsesforholdet avsluttes, jf. arbeidsmiljøloven § 15-15. Attesten skal minst inneholde navn, fødselsdato, hva arbeidet bestod i, og ansettelsesperioden. Du kan be om utvidet attest med omtale av arbeidsutførelse og samarbeid der dette er vanlig i bransjen, men arbeidsgiver er ikke automatisk pliktig til å innvilge dette.

Velg referanser strategisk: tidligere ledere som kan uttale seg konkret om dine prestasjoner veier tyngre enn kollegaer. Gi referansene et "briefing-notat" med informasjon om stillingen du søker og hvilke egenskaper du ønsker fremhevet. Spør alltid om tillatelse og gi god tid.

Forhandle startpakke i ny jobb

Mange nordmenn er for tilbakeholdne i lønnsforhandlinger. Husk at det nesten aldri er ubehagelig for arbeidsgiver at du forhandler — de forventer det. En tommelfingerregel er å be om 10–20 % mer enn du har i dag dersom du ikke allerede er godt betalt for markedet.

Utover grunnlønn finnes det mange forhandlbare goder: hjemmekontor-dager og fleksitid, pensjon (lovens minimum er 2 % av lønn opp til 12 G, jf. OTP-loven § 4 — sjekk hvilken sats den nye arbeidsgiveren faktisk tilbyr), forsikringsordninger, treningsstøtte, mobiltelefon og PC, faglig utvikling og kursbudsjett, samt startbonus (sign-on bonus) som kompensasjon for tapt bonus hos nåværende arbeidsgiver. Sett opp hele verdipakken på papir og sammenlign totalverdien, ikke bare månedslønnen.

Dagpenger hvis du sier opp selv

Et tall er særlig verdt å kjenne til før du sier opp uten en ny jobb i hånden: sier du opp selv uten rimelig grunn, holder NAV igjen dagpengene dine i 18 uker, jf. folketrygdloven § 4-10. Gjentar dette seg to eller flere ganger i løpet av tolv måneder, øker ventetiden til 26 uker. Har du derimot dokumentert rimelig grunn til å si opp — for eksempel helseårsaker, mobbing eller trakassering — bortfaller ventetiden, og du kan få dagpenger fra første dag du ellers fyller vilkårene.

Avslutt på en god måte

Oppsigelsestiden er din siste sjanse til å etterlate et godt inntrykk. Lever all pågående dokumentasjon, del kunnskap med kolleger og avslutt prosjekter så langt det lar seg gjøre. Norsk næringsliv er lite og du vil møte de samme personene igjen.

Send en hyggelig avskjeds-e-post til teamet og hold deg tilgjengelig de første ukene etter at du har sluttet for eventuelle spørsmål. Profesjonell avslutning styrker nettverket ditt — og nettverket er den viktigste ressursen i karrieren.