4,5 milliarder år på en dag — Jordens eldste steiner

Når tall blir så stor at de mister mening

Tenk på et tall: En milliard. Nå tenk på fire og en halv milliard. Det er omtrent hvor gamle jorden er. For de fleste av oss er tallet så stort at det blir meningsløst. Vi kan forstå en million — det er som et stort stadium fullt av mennesker. Vi kan forstå en milliard — det er alle menneskene på jorden, multiplisert med mange ganger. Men fire og en halv milliard?

Likevel, geologi er faget som handler om denne uimaginable tiden. Geologer arbeider med tall som gjør matematikere svimmel. De snakker om «milliarder av år» som om det er små tidsperioder. De sammenligner steiner som er 4,4 milliarder år gamle med steiner som er bare 4,3 milliarder år gamle, som om det er en liten tidsforskjell.

Men når du først setter deg ned og tenker på det, er geologisk tid faktisk en fantastisk måte å forstå vår egen verden på. Steiner forteller historier som går langt lengre tilbake enn noen skriftlig register. De er vitner til jordens hele liv, fra det første øyeblikket den ble dannet til i dag.

Tall og trender

Geologi har blitt en stadig viktigere fag for å forstå klimaendringer og ressurs-bærekraft. En studie viser at interesse for geologi har økt 45% blant studenter i løpet av de siste fem år.

Jordens eldste steiner — Vitnesbyrdet fra starten

Hvis du reiser til Canada, konkret til Acasta Gneiss-området, kan du berøre steiner som er 4,4 milliarder år gamle. Disse steinene eksisterte før livet, før planeten hadde utviklet en atmosfære som mennesker kunne puste. De ble dannet når jorden var en rød, glødende ball av plasma og steinpartikler. Hvordan vet vi at disse steinene er så gamle? Gjennom radiometrisk datering — radioaktive atomer forvitrer over tid i en forutsigbar tempo. Ved å måle mengden av radioaktive atomer igjen, kan vitenskapsmenn beregne nøyaktig hvor lange siden steinen ble dannet.

"Disse steinene er portaler til jordens barndom — de forteller oss om en verden som var helt annerledes enn i dag."

Fra død stein til levende planet

For omkring 3,8 milliarder år siden skjedde noe utrolig: De første tegn på liv dukket opp — primitive bacteria. Fra da av begynte livet å forme steinen, og steinen å forme livet. Et av de viktigste fenomenene er Great Oxidation Event omkring 2,5 milliarder år siden. Før det, hadde jordens atmosfære ingen fri oksygen. Det ble dannet av photosynthesising bacteria som gave av oksygenstoff. Denne oksygenen endret steinenes kjemi og fargen på steiner. Når du sammenligner de eldste steinene fra Acasta Gneiss med steiner fra før 2,5 milliarder år siden, ser du ikke bare et tidsforskjell — du ser et helt planetarisk skifte.

Dinosaurer var bare et blink på øyenlokket

Dinosaurer ruled jorden for omkring 165 millioner år. Det høres som lenge — og det er lenge i menneske-vilkår. Men i geologisk tid, er det et blink. Dinosaurer dukket opp rundt 230 millioner år siden, og utslettet omkring 65 millioner år siden. For å sette det i perspektiv: Dinosaurer eksisterte i 165 millioner år. Mennesker har eksistert i omkring 300 000 år. Fossiler er i gjennomsnitt omkring 100 millioner år gamle. Det er mer tid mellom Tyrannosaurus rex og oss enn det som har gått siden mennesker første gang dyttet et spyd.

Steinene som forteller jordens fremtid

I dag bruker geologer steiner til å forstå jordens fremtid. Jordens klima i fortiden er skrevet inn i steiner — i oksygen-isotoper i koraller, i gasslommer i gamle isbiter. Ved å lese disse steinstudiene, kan geologer si noe om hvordan klima endres. En av de viktigste påfunnene er å forstå jordens «tipping points» — øyeblikk hvor små endringer forårsaket store, irreversible skift. Vi er nå i en situasjon hvor menneskets aktivitet påvirker klima på en måte som kan skape en ny tipping point. Når du forstår geologisk tid, forstår du også hvorfor klimaendringene vi opplever nå er så alvorlige.