Jordens 4,5 milliarder år

Den kosmiske barnekammers drama

Hvis du skulle fortelle jordens historie som en film, ville det vart den mest dramatiske tragedie-komedien noensinne laget. 4,54 milliarder år av kaos, eksplosjoner, frysing, drap på massivt skala, og deretter et lite øyeblikk — bare noen millioner år — hvor alt endrer seg igjen. Menneskene har vært her i 200 000 år, noe som er som å være på kino i fem minutter av en 100-timers film og så tenke man forstår hele plottet.

Geologer deler jordens historie i større tidsperioder kalt eons (eoner), som igjen deles i eras (ærer), som igjen deles i perioder. Det er viktig å forstå at geologisk tid er ikke som menneskelig tid — når en geolog sier «kort periode», mener han «bare tre millioner år». Mennesker tenker i år og tiår, geologer tenker i millioner og milliader år.

Hadean — En og ett halvt milliarder år av helvete

For omkring 4,54 milliarder år siden knyttet seg stjernestøv sammen til en liten protoplanet. Dette var ikke en fredelig prosess — det var massive asteroidekollisjonerbombardering. I løpet av de første 50 millioner årene ble jorden bombardert av så mange asteroideskyer at overflaten smeltet til en glødende ocean av lava. Denne perioden kalles Hadean Eon, oppkalt etter det greske helvetet Hades.

For omkring 4,5 milliarder år siden skjedde det som kalles «the Giant Impact» — en Mars-størrelse planet kolliderte med den unge jorden. Effekten var katastrofal, men fra denne apokalypsen ble månen født. Varmen fra kollisjonen smeltet alt, og mange av jordens tunne elementer blåste bort til rommet. Det som ble igjen var en glødende bok som sakte kjølte ned. Dette var ikke enn periode hvor liv kunne eksistere.

Archean — Når første vann og liv skjedde

Fra omkring 4 milliarder år siden kjølte jorden seg ned nok til at regnstormer kunne forekomme. Og når regn begynner på en planet, skaper det hav. Archean Eon var en planet med ocean og små kontinenter, men uten fri oksygen. Atmosfæren var fylt med nitrogenrik luft og metan. Noen bakterier, så simple at de nesten ikke regnes som «liv», dukket opp i disse havene. De skjedde det utroligste: de oppfant fotosyntese.

Bakteriene som kunne samle solvarmeskåren til kjemisk energi, multiplicerte seg enormt. Over hundrevis av millioner år fylt disse bakteriene atmosfæren med oksygen — som for anaerobe bakterier var som en katastrofal gift. Denne «Great Oxidation Event» rundt 2,4 milliarder år siden drepte de fleste eksisterende livformer. Men den gjorde også mulig for komplekser organisiasjonlivet — den åpnet døren for evolusjon.

Phanerozoic — Då hvor liv eksploderer

Fra omkring 541 millioner år siden kom det en eksplosjon. Plutselig, i geologiske termer, dukket det opp hundrevis av ulike livformer i havet. Dette kalles Cambrian Explosion, og ingen vet helt hva som trigget det. Kanskje temperaturen var riktig, kanskje oksygeninnholdet var nok. Det som skjedde var at evolusjon — som hadde pågått i stillhet i 3 milliarder år — accelererte til gal fart.

Fisk utviklet seg, så amfibier som kravlet opp på land. Dinosaurene regjerte i 165 millioner år — lenger enn mennesker har eksistert med lang margin. De var så dominante at de gjorde jorden til sin egen verden. Og så, 66 millioner år siden, kom en asteroide og slettet tre fjerdedeler av alt liv på jorden på kort tid. Bare små krypdyr overlevde — men fra disse små ørglene ville pattedyrene, og til slutt mennesket, evolere.

Tall og trender

Jordens alder er 4,54 milliarder år. Dinosaurene regjerte i omkring 165 millioner år, mens mennesker har eksistert i omkring 200 000 år — eller bare 0,004% av jordens alder. Hvis jorden var 24 timer, ville mennesker ha dukket opp på siste 0,5 sekund før midnatt. Oksygenet som gjør at vi kan puste, ble produsert av bakterier for 2,4 milliarder år siden. Det har tatt flere milliarder år for jorden å danne det miljø vi trenger for å leve.

Perspektiv fra dyp tid

«Når du virkelig forstår geologisk tid, endrer det hvordan du ser på verden,» sier Dr. Erik Nilsen, geolog ved Universitetet i Bergen. «Vi mennesker tenker at vi er viktige, at vi skal endre verden. Men jorden har eksistert i 4,5 milliarder år, overlevet asteroider, iskninger som dekker hele planeten, atmosfære-skifte. Vi er bare en liten bølge på en enorm hav.» Nilsen forklarer at denne perspektiven handler ikke om å være pessimistisk, men realistisk. Vi er ikke jorden — vi er liv på jorden, og jorden lover ingen oss noe. Alt vi har, måtte vi passe på.

"Vi er ikke jorden — vi er liv på jorden, og jorden lover ingen oss noe."