Den kalde krigen: Hvordan to supermakter delte verden på 45 år

To visioner for verden

Etter andre verdenskrig var verden fundamentalt delt mellom to supermakter: USA og Sovjetunionen. De hadde sammen beseiret Nazi-Tyskland og Japan, men de hadde helt fundamentalt ulike visjoner for hvordan verden skulle organiseres etterpå.

USA støttet kapitalisme, demokrati, og individuell frihet som ideal. Sovjetunionen støttet kommunisme, statskontroll, og kollektivt eiendomskap. Disse ideologiene var helt uforenlige med hverandre. Det som fulgte var 45 år med økonomisk, politisk, og militær konflikt – uten direkte krig mellom supermaktene selv.

Det er denne perioden – der spenningen kunne eskalere til atomkrig, men aldri gjorde det – som vi kaller den kalde krigen og det som definerte det 20. århundre.

Tall og trender

Den kalde krigen påvirket praktisk talt alle aspekter av det 20. århundre og verdenshistorien.

Hvordan det begynte og utviklet seg

Da andre verdenskrig endte i 1945, hadde Stalin rask militær kontroll over Øst-Europa via sitt røde hær. Han satte opp kommunistiske styre-systemer i Polen, Tsjekkia, Ungarn, og andre land. USA og Storbritannia var naturlig nok alarmert over denne ekspansjonen.

I 1947 annonserte USA sin 'Containment Doctrine' – en strategi for å stoppe Sovjetisk ekspansjon uten direkte militær krig. Det betød at USA ville støtte ethvert land som motsatte seg Sovjet-påvirkning, økonomisk og militært.

Tysklands oppdelelse i fire besettelsesoner (USA, Storbritannia, Frankrike, og Sovjetunionen) ble symbolet på delingen av verden. I 1948 opprettet Stalin blokaden av Vest-Berlin, og USA svarte med et massivt flybroen-operasjon. Krisen gikk over, men isen var brutt.

Hovedbegivenheter som formet verden

1949: Sovjetunionen tester sitt første atombombe. Nå hadde begge supermakter kjernefysisk kapasitet, og verden levde permanent under truselen om 'Mutually Assured Destruction' (MAD).

1950-53: Den koreanske krigen bryter ut og skaper massiv konflikt. USA (under FN-flagg) og Sovjet-supportert Nord-Korea kjemper en brutal proxy-krig. Millioner av mennesker dør, og konflikten blir aldri løst eller avsluttet.

1962: Cuba-krisen – Kennedy og Khrushchev kommer til randen av faktisk atomkrig over Sovjet-missiler plassert i Cuba. Det løser seg, men verden står på tyttebær i 13 kritiske dager.

1968: USA invaderer Vietnam for å hindre Sovjet-allierte Nord-Vietnam fra å ta over hele landet. En 8-års krig følger, og Amerika trekker seg tilbake i skam i 1973.

1985: Mikhail Gorbachev blir Sovjet-leder. Han åpner for reform via 'Glasnost' og 'Perestroika', og den ideologiske kampen lindres sakte.

Atomtrussel og Mutually Assured Destruction

Det som gjorde den kalde krigen 'kald' i stedet for 'varm' var kjernefysisk terror gjensidig. Hvis supermaktene startet en direkte krig, ville atomvåpen ødelegge begge nasjoner – og muligens hele verden.

Dette som kalles 'Nuclear Deterrence' – ideen at ingen side ville angripe fordi konsekvensen ville være gjensidig ødeleggelse – holdt verden fra å bli atomblastet og stoppet eskalering.

Men det var flere nærkommer og kritiske momenter. Cuba-krisen, flere tilfeller av False Alarm hvor sensorer feildetekterte atomvåpen, og havarerte Sovjet-skip med atomladning, alt kunne potensielt ha utløst verdenskrig.

Hvordan konflikten endte

I 1989 falt Berlin-muren symbolsk og faktisk. Østeuropeiske land fikk frihet fra Sovjet-kontroll og kunne velge sitt eget veivalg. I 1991 kollapset Sovjetunionen selv – ikke på grunn av direkte militær tap, men på grunn av økonomisk utmattelse.

Slutten på den kalde krigen var ikke eksplosiv med stor slag – det var en langsom og gradvis avkjøling. Økonomien hadde nedfort den; ideologien hadde tapt sitt grepet; mennesker ønsket frihet.

I dag, 35 år etter enden, er verden igjen under geopolitisk spenning av en ny type. Men det er en annen form for konflikt helt. Den kalde krigens logikk – to supermakter som deler verden – er nå over for godt.

"Den kalde krigen var et veddeløp i ruskninger og ideologi hvor det eneste seieren var å ikke starte en ekte krig. Mange ville si vi var heldige."