De ti viktigste øyeblikkene fra Den kalde krigen for barn og foreldre

En verden delt i to

Den kalde krigen var ikke som andre kriger. Den var ingen direkte militær konflikt mellom USA og Sovjet-Unionen — det ville ha vært katastrofalt gitt at begge hadde tusenvis av atomvåpen. I stedet var det en ideologisk konfrontasjon som varte over 40 år. Det var en krig av spionasje, propaganda, og proxy-kriger i tredje land.

Verden ble delt. På den ene siden USA og dets allierte — det vestlige blokkens kapitalistiske demokratier. På den andre siden Sovjet-Unionen og dets satellittater — det østlige blokkens kommunistiske diktaturer. Mellom dem lå en usynlig mur som kaltes Jernteppet. Mennesker kunne ikke bevege seg fritt. Idéer ble kontrollert.

I denne artikkelen skal vi utforske de viktigste øyeblikkene fra Den kalde krigen — de som formte historien, som var nærmest å utløse atomkrig, og som til slutt førte til det østlige blokkens sammenbrudd.

Fra Jernteppet til Berlinmuren

Først kom Jernteppet. I 1946 holdt Winston Churchill en tale hvor han brukte denne betegnelsen for første gang — han beskrev den usynlige grensen som delte Europa i to. Øst for Jernteppet etablerte Sovjet-Unionen kommunistiske regimer i alle landene de kontrollerte. Vest for det var amerikanske allierte som holdt på kapitalisme og demokrati.

Deretter kom Berlinkrisen i 1948-1949. Sovjet-Unionen blokkerte all transport til Vest-Berlin. USA svartet med å sende fly som fraktet mat og forsyninger — Berlinløftet. For over ett år luftet amerikanere forsyninger. Det var første gang verden så amerikanernes villighet til å stå opp mot Sovjet-Unionen.

Kulminasjonen kom i 1961 da Sovjet-Unionen bygget Berlinmuren over natten — en betonmur som skulle hindre østtyskere fra å rømme. Muren sto i 28 år og ble symbolen på Den kalde krigens inhumanitet. Mennesker risikerte livet for å krysste muren.

Atomare frykta og Cuba-krisen

Krig! Det ordet ble skrekkelig det første øyeblikket USA opplevde sovjetisk atomvåpen. I 1949 detonerte Sovjet-Unionen sitt første atomvåpen. USA realiserte at de ikke lenger hadde monopol på denne teknologien. Begge sider begynte et kapprøs for å bygge flere og mer kraftfulle atomvåpen.

Det mest spenende og farlige øyeblikket kom i 1962 med Cuba-krisen. Sovjetiske missiler ble sendt til Cuba, bare 90 kilometer fra Florida. USA oppdaget dem gjennom spionasjefly. President John F. Kennedy ordre en maritim blokade av Cuba. For 13 dager sto verden på randen av atomkrig. Mange trodde verden var i ferd med å ende.

Etter Cuba-krisen innså begge sider hvor farlig situasjonen var. De etablerte en «rødt telefon» direkte mellom lederne. De begynte også å forhandle om våpenkontroll. Selv om frykten fortsatt hengte over verden, ble det ikke noen ny direkte konfrontasjon som kom så nær.

Proxy-kriger og imperialisme

Mens USA og Sovjet-Unionen ikke kjempet direkte, kjempet de meget indirekte — gjennom proxy-kriger. I Korea fra 1950-1953 sendte USA soldater for å kjempe mot Nord-Korea (støttet av Sovjet-Unionen). Over 3 millioner mennesker døde.

I Vietnam fra 1955-1975 sendte USA hundretusen soldater for å bekjempe Nord-Vietnam (støttet av Sovjet-Unionen). Det ble en upopulær krig, og til slutt trakk USA seg ut. Millioner av vietnamesere døde. I Afghanistan fra 1979-1989 sendte Sovjet-Unionen sine egne soldater, mens USA støttet mujahideen.

I Afrika, Sør-Amerika, og Asia var det lignende proxy-kriger. USA og Sovjet-Unionen brukte lokale konflikter som arenaer for deres egne kamper. De sendte våpen, penger, og militærkraft. Det tragiske var at disse landene ble brukt som sjakktilbehør — lokalbefolkningens suffering betød mindre enn den geopolitiske kampen.

Tall og trender

Den kalde krigen kostet verden ufattelige mengder av penger og menneskeliv. USA og Sovjet-Unionen brukte hundrevis av milliarder på militærrustning. Over 70.000 atomvåpen ble bygget — nok til å ødelegge verden mange ganger. I proxy-kriger døde estimert over 10 millioner mennesker.

Historiens leksjoner for i dag

Den kalde krigen endte ikke med en stor eksplosjon, men med implosionen av Sovjet-Unionen fra innsiden. Økonomisk overbelastning og politisk oppløsning gjorde at Sovjet-Unionen falt fra hverandre i 1991. Jernteppet falt, Berlinmuren ble revet ned. I dag ser vi fortsatt konsekvensene av Den kalde krigens proxy-kriger, av land som ble delt, og av idéologier som fortsatt preger verden.

"Den kalde krigen var en ekstremt farlig tid, men den lærte oss noe viktig — at når supermakter står overfor hverandre, må de dialog og forhandlinger, ikke demonstrasjon av militærkraft. Verden kunne ha endt da, flere ganger. At den ikke gjorde det, skyldes mulig visdomen av noen få ledere på kritiske momenter."