Hypertyreos hos katt: symptomer, diagnose og behandlingsalternativer

Hva er hypertyreos hos katt?

Hypertyreos (hypertyreoidisme) betyr at skjoldbruskkjertelen produserer for mye skjoldbruskkjertelhormon (T4 og T3). Det er den vanligste hormonsykdommen hos eldre katter, og rammer først og fremst katter over åtte år, ifølge AniCura. Forskere har foreløpig ikke funnet den eksakte årsaken, men diskuterer om feilernæring eller kjemikalier katten utsettes for gjennom livet spiller inn, ifølge Evidensia. Sykdommen ble første gang beskrevet i 1979, og antall katter som får diagnosen har økt kraftig siden den gang, ifølge en studie i Archives of Environmental Contamination and Toxicology, som også fant høyere nivåer av enkelte bromerte flammehemmere i blodet hos katter med hypertyreose enn hos friske katter – en mulig, men foreløpig ubekreftet forklaring. Amerikanske sykehusdata for over 169 000 katter viser at forekomsten økte signifikant fra 1978 til 1997, ifølge en studie i Journal of the American Veterinary Medical Association, og katter som i stor grad spiste hermetisert fôr hadde 2–3 ganger høyere risiko for å utvikle sykdommen enn andre katter, ifølge en studie i Journal of Veterinary Internal Medicine.

I de aller fleste tilfellene skyldes hypertyreos en godartet svulst i skjoldbruskkjertelen, og i mer enn 70 prosent av tilfellene er begge kjertellappene angrepet, ifølge International Cat Care. Bare i 1–2 prosent av tilfellene er svulsten ondartet (tyreoideakarsinom), ifølge International Cat Care og AniCura. Den gode nyheten er at hypertyreos er en av de mer behandlingsbare kroniske sykdommene hos seniorkatter.

Klassiske symptomer – en katt som «er for full av liv»

Hypertyreos gir økt stoffskifte og kan i starten virke som om katten har fått ny energi: økt aktivitet og økt matlyst, ifølge International Cat Care. Dette fører ofte til at eiere ikke umiddelbart tenker sykdom, selv om kroppen samtidig gradvis brytes ned.

Vekttap til tross for god eller økt matlyst er det mest karakteristiske funnet, ifølge International Cat Care. Katten spiser mer enn før, men blir likevel tynnere. Økt drikking og urinering, urolig og hyperaktiv atferd, oppkast og diaré, samt rastløshet og irritabilitet er andre vanlige tegn, ifølge International Cat Care og AniCura. Hypertyreose fører ofte med seg alvorlige problemer som høyt blodtrykk og hjerteproblemer, ifølge Evidensia.

• Vekttap til tross for god matlyst
• Økt matlyst
• Økt drikking og urinering
• Urolig, hyperaktiv atferd
• Oppkast og diaré
• Rastløshet og irritabilitet
• Takykardi (unormalt rask puls)
• Forstørret skjoldbruskkjertel, som kan kjennes ved undersøkelse hos veterinær
• Matt, uflidd pels

Diagnose og prøvetaking

Diagnosen stilles ved å måle nivået av stoffskiftehormon (total T4) i en enkel blodprøve, ifølge AniCura. Hos katter med tydelige kliniske tegn og forhøyet T4 er diagnosen klar. Hos katter med grenseverdier nær normalområdet kan fritt T4 eller flere blodprøver over tid være nødvendig for å bekrefte diagnosen.

Katter med samtidig kronisk nyresykdom (CKD) kan ha falskt lave T4-verdier, slik at hypertyreosen blir vanskeligere å oppdage. Når hypertyreosen behandles, kan derimot en skjult nyresykdom komme til syne: i en studie av 655 katter behandlet med radioaktivt jod utviklet 44 prosent av kattene med lav urinkonsentrasjonsevne før behandling nedsatt nyrefunksjon (azotemi) etterpå, mot 6,4 prosent av kattene med normal konsentrasjonsevne, ifølge en studie i Journal of Veterinary Internal Medicine. Det anbefales derfor å kartlegge nyrefunksjonen både før og etter behandling.

Behandling: methimazol og karbimazol

Medisinsk behandling med methimazol eller karbimazol (som omdannes til methimazol i kroppen) er en mye brukt behandlingsform. Begge virkestoffene er godkjent for bruk hos katt, ifølge en oversiktsartikkel i Journal of Small Animal Practice. Methimazol hemmer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormon og normaliserer T4-nivåene i løpet av noen uker. Medisinen gis som tabletter eller som gel som påføres øret (transdermalt) – transdermal behandling gir gjerne færre mageplager enn tabletter, ifølge en oversiktsartikkel i Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice.

Medisinsk behandling er ikke kurativ – den kontrollerer sykdommen, men fjerner ikke årsaken. Katten trenger medisinen livet ut, og dosjusteringer er vanlig. Bivirkninger inkluderer mageplager og redusert matlyst, og sjeldnere ansiktskloring, trombocytopeni og neutropeni (redusert antall blodplater og hvite blodceller), ifølge samme oversiktsartikkel. Regelmessige blodprøver de første månedene er nødvendig for å følge med på både stoffskiftehormon og nyrefunksjon.

Kostholdsbasert behandling med spesielt jodfattig veterinærfôr er et alternativ for katter der medisinering er vanskelig. Siden jod er en byggestein i stoffskiftehormonet, reduserer det lave jodinnholdet hormonproduksjonen, ifølge AniCura. Katten kan imidlertid ikke spise noe annet fôr, godbit eller byttedyr, så metoden fungerer i praksis bare for katter som ikke jakter eller går ute.

Behandling: radioaktivt jod (I-131)

Radioaktivt jod regnes som gullstandarden for behandling av hypertyreos hos katt og er kurativt hos opptil 95 prosent av kattene etter én enkelt behandling, ifølge International Cat Care. Jodet tas opp av det overaktive kjertelvevet, som ødelegges av radioaktiviteten, mens friskt vev skånes.

Behandlingen tilbys ved noen få spesialiserte dyresykehus i Norge, som må ha egen godkjenning for å utføre prosedyren, ifølge AniCura. Etter behandlingen må katten holdes isolert på klinikken til radioaktiviteten er sunket til et trygt nivå. Kostnaden er høy, men sammenlignet med livslangt medikamentbehov kan det være kostnadseffektivt på lang sikt.

Kirurgisk behandling

Kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen (tyreoidektomi) er en kurativ behandling, men krever narkose. Den største risikoen ved selve operasjonen er utilsiktet skade på biskjoldbruskkjertlene (glandula parathyroidea), som ligger tett inntil eller inni skjoldbruskkjertelen og regulerer kalsiumnivået i blodet – skade kan gi hypokalsemi (lavt kalsium) etter operasjonen, ifølge International Cat Care. Katten overvåkes derfor gjerne på klinikken noen dager etter operasjonen. Eldre katter har i tillegg en generell narkoserisiko.

Mange eldre katter med hypertyreos har også hjerteproblemer, noe som kan øke narkoserisikoen. Det anbefales derfor å stabilisere katten med methimazol før kirurgi for å normalisere T4-nivået, ifølge International Cat Care. Kirurgi velges gjerne der radioaktivt jod ikke er tilgjengelig eller ønsket.

Komplikasjoner og sameksisterende sykdommer

Hypertyreos og kronisk nyresykdom (CKD) opptrer ofte hos samme individ, siden begge er vanlige hos eldre katter. Høye stoffskiftehormonnivåer øker blodgjennomstrømningen til nyrene, og gjenopprettet normalt stoffskifte kan derfor avdekke en nyresykdom som tidligere var skjult, ifølge en oversiktsartikkel i Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice.

For katter med alvorlig underliggende nyresykdom kan en forsiktig tilnærming være riktig, med lavere medisindose og tett oppfølging av nyrefunksjonen. Høyt blodtrykk (hypertensjon) er en annen vanlig komplikasjon og bør måles jevnlig – blodtrykket normaliseres ikke alltid umiddelbart selv om stoffskiftehormonet gjør det, og kan i så fall behandles med egne blodtrykksmedisiner, ifølge samme oversiktsartikkel.

God prognose med riktig behandling

Hypertyreos er en sykdom som ofte responderer godt på behandling, og prognosen er god dersom den oppdages og behandles tidlig. En katt som har vært mager, rastløs og urolig, kan i løpet av noen uker bli sitt rolige og tilfredse selv igjen.

Regelmessige veterinærbesøk for eldre katter, med blodprøve som avdekker forhøyet stoffskiftehormon, er den viktigste måten å oppdage sykdommen tidlig på. Be gjerne om en T4-måling hvis katten din er over åtte år, selv om den virker frisk – tidlig diagnose gir best behandlingsresultat.