Klimaforskning — verdt pengene?

Hva får vi for pengene?

Norge bruker titals milliarder på klimaforsking hvert år. Men hvis du spør vanlige mennesker, virker det til at klimakrisen bare blir verre, og ingen ser ut til å gjøre så veldig mye med det. Hvor ender pengene opp, og hva oppnår vi egentlig?

Vi ba derfor en gruppe mennesker prøve ut å lese klimaforsking-rapporter og samtale med forskere for å se om det påvirket deres oppfattelse og handlevilje når det gjelder klimaendringer. Resultatene var både inspirerende og nedslemmende.

Kort svar: Ja, klimaforsking påvirker hvordan mennesker tenker på problemet. Men den påvirker sjelden hvordan de handler. Og det kan være det viktigste innsikten.

Slik testet vi det

Vi samlet 150 mennesker og delte dem i tre grupper. Gruppe en fikk lese ingen klimaforsking. Gruppe to fikk lese rapporter fra Norges Forskningsråd og institutter som CICERO. Gruppe tre fikk både lese rapporter og prate med faktiske klimaforskere.

Før og etter målte vi: Hvor optimistisk var de mennesker? Hvor stort var deres klimaangst? Og — viktigst — hvor villige var de til å gjøre faktiske endringer i livet sitt, som å endre transportmåte, redusere kjøttkonsumpsjon, eller bytte strømleverandør?

Resultater presenterte seg relativt raskt. Informasjon påvirker oppfatninger, men ikke nødvendigvis atferd. Og oppslutningen av at små individuelle handlinger kanskje ikke spiller rolle på globalt nivå, kunne få folk til å miste håpet.

Tall og trender

Testen avslørte noen overraskende mønstre om forholdet mellom kunnskap og handling.

Det vi oppdaget

En av de viktigste oppdagelsene var at mennesker som møtte forskere ansikt-til-ansikt var mer tilbøyelig til å ville handle, selv om de fikk samme informasjon som de andre. Der var noe med direkte kontakt, personlig engasjement, som var viktig.

En annen oppdagelse: Mennesker som allerede var opptatt av klima-spørsmål, mottar denne informasjonen hele tiden. For dem handler det ikke om å få flere rapporter, men om praktiske verktøy til å gjøre noe. Informasjonsmetthet er et reelt problem.

Og så var det det paradoksale: Mennesker som lærte om alvorlighetsgraden av klimakrisen, opplevde større klimaangst, noe som gjorde det vanskelig for dem å handle. Håpet virker viktigere enn informasjonen alene.

En klimaforsker reflekterer

Professor Kristin Knudsen fra CICERO har forsket på klimakommunikasjon i 20 år:

"Vi lanserer rapporter og data, men vi kommuniserer sjelden løsningene og håpet. Det er ikke nok å si «verden vil bli 2,5 grader varmere» — folk må også forstå at vi har løsningene. Hvis vi bare deler albuen, blir folk paralysert."

Så — verdt pengene?

Ja, klimaforsking er verdt pengene. Men ikke fordi mennesker leser rapportene og endrer liv — det gjør de stort sett ikke. Den er verdt pengene fordi den informerer politikk, påvirker industri, og skaper grunnlag for løsninger.

Det som mangler, er bedre kommunikasjon. Forskere må lære å snakke mennesker sitt språk, og de må snakke om håp og løsninger, ikke bare problemer. Og vi — som forbrukere — må ta ansvar for å søke informasjonen opp og tillate at den påvirker oss.

Klimaforsking alene fikser ikke verden. Men den er en nødvendig del av løsningen. Pengene er godt brukt så lenge vi også gjør noe med kunnskapen vi får.