Klimasoner verden rundt — sånn varierer været på planeten vår

Fem klimasoner som bestemmer livet på jorden

Planeten vår deles inn i fem hovedklimasoner, og hver eneste sone har sitt eget værmønster, sin egen temperaturregime og sitt eget dyreliv. Disse sonene bestemmes av avstanden til ekvator, havstrømmer, fjellkjeder og lokal geografi. For å forstå verden, må du forstå disse fem klimasonene.

Fra det brennhete og fugtige Amazonas til det iskalde Sibir, fra ørkenen til temperate skoger — hver sone har sine egne regler for hva som kan overleve der. Mennesker har tilpasset seg alle disse sonene over tusenvis av år, og deres kulturer, språk og tradisjon er dyproot i klimaet de bor i.

La oss ta en tur rundt på planeten og se hva som gjør hver klimasone så helt unik, og hva som skjer når klimaet endrer seg i disse områdene.

Tropisk klimasone — varmt, fuktig og blomstrende

Den tropiske klimasonen ligger rundt ekvator og er karakterisert av høye temperaturer hele året rundt (gjennomsnittlig 25-28°C) og massive mengder nedbør. Disse områdene får ofte over 2000 mm nedbør årlig, noen steder så mye som 10000 mm. Det er grunnen til at tropiske regnskoger som Amazonas er så grønn og frodig.

I en tropisk regnskog er det mørkt under trærne selv på lyse sommerdager, fordi det tette løvverket blokkerer solen. Luftfuktigheten er ekstrem — ofte over 90 prosent. Selv om det regner daglig, evaporerer vannet så fort at det er en konstant sirkulasjon av fuktighet fra jord til sky og tilbake igjen.

Dyrelivet her er ekstraordinært mangfoldig. En eneste hektar regnskog kan inneholde tusen arter av dyr og planter. Men de fleste er små — insekter, padder, slanger — fordi det er lite åpent rom for store dyr. Den største utfordringen for liv i tropisk regnskov er ikke mangel på mat, men konkurranse om lys blant alle plantene.

Ørken-klimasonen — tørr, varmende og ubarmhjertig

Ørken-klimasonen mottar mindre enn 250 mm nedbør årlig, noen steder bare 25 mm. Temperaturene kan svinge voldsomt — fra over 50°C på dagen til under 10°C om natten. Det er denne ekstreme tørrheten og temperaturvariansen som gjør ørkener så utfordrende for liv.

Likevel finnes det liv i ørkener. Planter har utviklet spesielle strategier som dype røtter for å finne grunnvann, eller små blader for å minke vannfordampningen. Dyr som skorpioner, slanger og ørgler er nattaktive for å unngå dagvarmenen. Noen dyr lagrer vann i kroppen sin — kamelen kan lagre over 100 liter.

Ørkener dekker rundt 35 millioner kvadratkilometer av jordens landareal — omtrent en tredel av alt landareal. De vokser også: klimaendringer gjør at ørkener ekspanderer inn i tidligere fruktbare områder, spesielt i Afrika og Asias grenser.

Tall og trender

Jordens klimasoner endrer seg raskere nå enn på mange tusenår, og det har massive konsekvenser for både mennesker og dyr.

Temperert klimasone — de fire årstidene vi kjenner

Den tempererte klimasonen ligger mellom de tropiske og polare sonene og er preget av fire distinkte årstider. Her finner vi både somrer med temperaturer rundt 20-25°C og vintrer som kan gå under frysepunktet. Årlig nedbør varierer fra 500 til 2500 mm avhengig av område.

Dette er klimaet som mennesker har kunnet styre best. Temperert sone muliggjør både jordbruk og industri, som er grunnen til at flertallet av verdens mennesker bor her. Denne sonen inkluderer Nord-Amerika, Europa, og store deler av Asia.

Skogene i temperert sone kalles dekksoger fordi trærne mister bladene sitt om høsten. Dette er en tilpasning til den kalde vinteren — bladene ville bare miste vann som ikke kan erstattes når bakken er frossen. Dette syklusen av vekst, modning og hvile gjør temperert skov til en av de mest produktive og stabile økosystemene på jorden.

Klimaendringer endrer alt

Når klimasonene skifter, må hele økosystemet tilpasse seg. Det er ikke nødvendigvis en langsom prosess lenger.

"Vi ser allerede at dyrebestandene flytter poleoverst og til høyere elevate for å finne kjøligere temperaturer. Hvis endringen fortsetter på dette tempoet, vil mange arter ikke klare å følge med."