Klimazonene i verden endres raskt

Hva er klimasoner og hvorfor endrer de seg?

Kloden er delt inn i klimasoner basert på nedbør, temperatur og planting: tropene, subtropene, tempererte zoner, og polarregionene. Hver sone har sitt eget værmønster og økosystem. I tropeområder regner det året rundt. I temperate zoner er det fire årstider. Ved polene er det iskloder og permafrost.

Det globale klimaet er ikke statisk – det har alltid endret seg. Men hastigheten vi ser nå, er eksepsjonell. De siste 150 årene har atmosfæren varmnet opp på grunn av menneskets utslipp av CO2 og metan. Denne energien endrer hvordan vind og vann fordeler seg på Jorden.

Når temperaturen endres, flyttes klimasonene. Tropene ekspanderer. Subtropen går nordover og southover. Isene på polene smelter. Det høres kanskje abstrakt ut, men det endrer menneskers liv, fra hvor avlinger kan vokse til hvor vi kan bo.

Tall og trender

Siden industrialiseringen har verdensgjennomsnittlig temperatur steget 1,1 grader celsius. Polaregionstørrelsen krymper med opptil 15 prosent per tiår. Tropesonen ekspanderer sydover og nordover med omkring 70 kilometer per tiår. Regnjungelen smelter tidligere på våren. Disse endringene ser ut til å akselerere.

Tropezonene ekspanderer og skaper katastrofer

Tropesonen blir større, og områdene som tidligere var stabile er blitt uforutsigbare. Tørkeregioner blir mindre regnfulle. Fukt og varme akkumuleres på nye steder. Afrika oppleverer tornadoer hvor det normalt ikke var aktuelt. Asia sliter med ekstrem flom og tørke i samme sesong. Australia brennes når det burde være fuktig. Millioner av mennesker flykter fra ugjennomtrengelig varme og tørke.

"Klimasonene endres så raskt at økosystemene ikke har tid til å tilpasse seg. Vi ser forestillinger som verden aldri har sett før."

Tempererte zoner forskyves nordover

For temperate land som Norge, Sverige og Canada betyr dette både muligheter og trusler. Nordover flytting betyr at kornzonen som nå er i Midtvest USA kan flytte til Canada og Sibir. Vinduende blir kortere og mildere – båret vokser lenger og vinteren er mindre hard.

Men også de negative effektene er sterke. Skogbrannen blir ekstrem, som vi har sett i Skandinavia. Løsdyrene må migrere. Jordstabilitet endres og følgen er leirutglidninger og steinraser. Vannforsyningen endres – elver har mindre snø å smelte fra.

Polarisene blir mindre istapper og flere åpne hav

Arktisk is smelter raskere enn Antarktis. I Arktis er det nå muligheter for skip å seile nordover gjennom tidligere ufarbar is – Nordøstpassasjen er åpen sommerstid. Det åpner nye handelsruter, men det fører også til ødeleggelse av økoystemet.

Isbjørner, sel og hvaler mister sitt habitat. Kullhydrater som har vært frosset i permafrost i tusenvis av år, blir frigjort når varmen kommer. Det frigjør enorm mengde metan og CO2, som gjør at oppvarmingen akselereres – en selvforsterkende sirkel.

Hvordan skal vi tilpasse oss?

Verden må forberede seg på at klimasonene vil fortsette å flytte. For noen regioner betyr det muligheter for ny jordbruk og ressurser. For andre betyr det masseflytting og konflikt. Norge og Skandinavia er blant områdene som kan nyte godt av flere muligheter – mens Afrika, Sør-Asia og Karibien vil slite.

Klima er ikke noe vi kan kutte ut av våre liv. Det er grunnlaget for alt vi gjør. De neste tiårene handler om å tilpasse oss til en ny verden hvor klimasonene ikke er der de alltid har vært.