Komedier som tåler tidens tann: Hva gjør at humor blir evig?

Lachen som holder seg – og det som ikke gjør

Humor er det mest flyktige av alle kunstformer. Det som får folk til å le skrallende av latter en dag, kan virke flatt og irrelevant ti år senere. Og likevel: noen komedier virker å være evige. 'Monty Python', 'Seinfeld', 'The Office' – folk ser disse aldri stilnen, og nye generasjoner oppdager dem hele tiden. Hva er hemmeligheten? Hva gjør at noen komedier tåler tidens tann mens andre er glemt før de engang er slutt?

I dag, når humor ofte er sterkt knyttet til kulturen den oppstår i, og når internett gjør at memes og vitser blir obsolete i løpet av uker, er det mer fascinerende enn noen gang å spørre: hva holder noen komedier levende?

Hva gjør humor tidløs?

En del av hemmeligheten er å fokusere på universelle menneskelige situasjoner i stedet for rene kulturelle jokes. Seinfeld fungerer fortsatt fordi det handler om daglige frustrasjoner – siteplassen som ikke fungerer, datoen som blir dårlig, kåtedamen som er redd for selv sitt navn. Disse situasjonene er ikke daterte. De transkenderer tid og kultur.

Charlie Chaplins komedier fra stille filmepoké er forsatt morsomt fordi de bruker fysisk humor – slapstick, mimikk, situasjoner som ikke krever ord. Humor som er bygget på karakterer som verden kan relatere til, er ofte tidløs. En mann som prøver å overleve i et system som ikke forstår ham – det gjaldt i 1920-tallet, det gjelder i dag.

Humor som dateres raskest

På den andre siden: komedier som er basert på veldig aktuelle kulturelle referanser eller politiske hendelser blir raskt daterte. En komedie fra 2008 som handler mye om finanskrisen kan virke relevant i øyeblikket, men ti år senere når folk har glemt detaljene, mister det mye av sitt bite. Det samme gjelder komedier basert på kjendiskultur, teknologi som raskt utvikler seg, eller sosiale trender som skifter.

Mange komedier fra 1990-tallet som var basert på dial-up internett, feature-telefoner, og annen teknologi som nå er helt forsvunnet, har blitt nærmest umulige å forstå for yngre publikum. De er teknologisk daterte på en måte som gjør at vitsen simpelthen ikke fungerer lenger. Humor som blir for spesifik, risikerer å bli uforståelig.

Tall og trender

Streaming-data viser interessante mønstre. Klassiske komedier fra før 2000 blir streamet millioner timer årlig, mens de fleste moderne komedier – selv hvis de var enormt populære – oppnår samme tall kun i sitt første år. Andelen av TV-serier som er komedier har faktisk sunket fra omkring 40 prosent på 1990-tallet til 30-35 prosent i dag, selv om det fortsatt er et stort segment.

Komedien i endring – hvem ler av hva?

Den moderne komedien har også blitt mer personlig og eksperimenativ. I stedet for den klassiske sitcom-strukturen med oppløsning ved slutten, ser vi serier som 'Fleabag' og 'Crazy Ex-Girlfriend' som blander komedie med drama på måter som gjør det vanskelig å kategorisere. Dette gjør at moderne komedier kanskje er mindre 'timeless' i klassisk forstand, men de kan være mer dypt resonante med sitt publikum.

"Hemmeligheten er å finne det humane i karakterene. Hvis du har en karakter som er virkelig dårlig, så folk genuint bryr seg om dem, så kan du gjøre det meste vittig. Selv når situasjonen ellers ville vært foreldet eller irrelevant, gjør karakteren det tidløst."

Framtiden for komedien: Vil noen av dagens serier bli klassikere?

Det er vanskelig å si hvilke av dagens komedier som vil bli klassikere. Noen av dem som virker mest relevante nå kan bli glemt. Andre som virker mindre epokale kan bli studioer av, som 'The Office' eller 'Parks and Recreation' – serier som først ble sett som forsøk, men som ble ikoniske med tiden. Nøkkelen er at de må ha en dyphet under humoren som gjør at folk vil komme tilbake til dem.

Hvis jeg skulle spekulere ville jeg si at serier som oppfyller både visuell humor, karakterdybde, og en viss uavhengighet fra sine kulturelle øyeblikk, har best sjanse. Komedien som tåler tidens tann er kanskje den som ikke prøver så hardt på å være aktuell, men i stedet fokuserer på det som virkelig betyr noe – kjærlighet, vennskap, og menneskers merkelige små frustrasjoner.