Kommunevalget 2027 i Norge: slik fungerer valgsystemet, listene og din stemme

Slik fungerer det norske kommunevalgsystemet

Kommunestyre- og fylkestingsvalg holdes hvert fjerde år. Valgdagen for kommunevalget 2027 er mandag 13. september, og den enkelte kommune kan i tillegg vedta å holde valg søndag 12. september. Valgsystemet er et forholdstallsvalg, også kalt proporsjonalt valg — mandatene i kommunestyret fordeles mellom partiene i forhold til stemmeandelen de får.

Mandatfordelingen skjer etter Sainte-Laguës metode, med 1,4 som første delingstall, jf. valgloven § 13-1. Det er ingen sperregrense ved kommunevalg, i motsetning til stortingsvalg, der det kreves minst 4 % av stemmene på landsbasis for å få utjevningsmandater.

Antall medlemmer i kommunestyret er lovbestemt etter innbyggertall: fra minst 11 i kommuner med inntil 5 000 innbyggere til minst 43 i kommuner med over 100 000 innbyggere, jf. kommuneloven § 5-5. Kommunestyret kan selv vedta et høyere medlemstall — Oslo bystyre har for eksempel 59 medlemmer. Kommunestyret er kommunens øverste organ og vedtar budsjett, reguleringsplaner og kommuneplan, og velger deretter formannskapet og ordføreren.

Partilister, kumulering og stryking av kandidater

Velgerne stemmer på en partiliste, ikke direkte på enkeltpersoner. Hver partiliste inneholder partiets kandidater i den rekkefølgen partiet har satt dem opp, men du kan påvirke hvem som får plass i kommunestyret gjennom personstemmer og slengerstemmer.

En personstemme gir du ved å sette kryss ved en kandidats navn på listen du stemmer på. Ved kommunestyrevalg er det antallet personstemmer alene som avgjør om en kandidat rykker opp på listen — det finnes ikke noe minstekrav i prosent, slik det gjør ved fylkestingsvalg (der en kandidat trenger personstemmer fra minst 8 % av listens velgere for å avansere), jf. valgloven § 13-2 sammenholdt med § 12-2. Partiet selv kan i tillegg gi et fast antall av sine øverste kandidater et stemmetillegg på 25 % av listens stemmetall, jf. valgloven § 5-3.

Du kan også gi personstemme til kandidater på andre partiers lister (slengerstemmer) — inntil et antall som svarer til en firedel av medlemmene som skal velges til kommunestyret, men alltid minst fem kandidater. Da overføres én stemme til kandidatens egen liste, jf. valgloven § 6-10. Stryking av kandidater — å fjerne navn fra listen — ble avviklet ved kommunestyrevalg allerede i 2003 og finnes ikke lenger, ifølge Store norske leksikon.

Hvem kan stemme ved kommunevalget?

Stemmeretten ved kommunevalg er regulert i valgloven:

• Norske statsborgere som har fylt 18 år, eller som fyller 18 år innen utgangen av valgåret, har stemmerett dersom de er eller har vært registrert bosatt i Norge, jf. valgloven § 2-2.
• Statsborgere fra andre nordiske land (Sverige, Danmark, Finland og Island) har stemmerett ved kommunevalget dersom de er registrert bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret — uten noe eget krav til botid.
• Statsborgere fra land utenfor Norden har stemmerett dersom de har vært registrert bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen.
• Det er ingen egen søknad om stemmerett — du står automatisk i manntallet dersom du oppfyller vilkårene og er bosatt i kommunen.
• Du stemmer i den kommunen du var folkeregistrert i per 30. juni i valgåret.

Forhåndsstemming og valgdagen

Du kan tidligstemme fra 1. juli dersom du ikke har mulighet til å stemme i den ordinære forhåndsstemmeperioden eller på valgdagen — da må du selv ta kontakt med kommunen, ifølge Valgdirektoratet. Den ordinære forhåndsstemmingen innenlands starter 10. august og varer til og med fredagen før valgdagen, jf. valgloven § 7-1. Du kan forhåndsstemme i en hvilken som helst kommune i Norge, ikke bare din egen. Er du i utlandet, kan du forhåndsstemme fra 1. juli, ifølge valgkalenderen for 2027.

Selve valgdagen for 2027 er mandag 13. september, og den enkelte kommune kan i tillegg vedta å holde valg søndag 12. september, ifølge valgkalenderen. Du må ha med gyldig legitimasjon for å stemme.

Det nyvalgte kommunestyret avgjør selv om kommunestyrevalget er gyldig, men kan ikke gjøre det før eventuelle klager er avgjort, jf. valgloven § 15-3. Klager på gjennomføringen av valget behandles av det uavhengige Riksvalgstyret, som blant annet består av tre dommere.

Hvem velger ordføreren og hva bestemmer kommunen egentlig?

Ordføreren velges av det nye kommunestyret etter valget, ikke direkte av velgerne — et forsøk med direkte ordførervalg i utvalgte kommuner ble avviklet etter valget i 2011, ifølge Store norske leksikon. Normalt vil den største koalisjonen i kommunestyret utpeke sin kandidat til ordfører. Ordføreren leder formannskapet og er kommunens rettslige representant utad, men har ikke mer myndighet enn det kommunestyret gir.

Kommunen bestemmer på en rekke viktige politikkområder som direkte berører innbyggernes hverdag: barnehager (utbygging, åpningstider, pris), skoler (ressurser, profil, SFO-tilbud), eldreomsorgen (sykehjemsplasser, hjemmetjenester), arealbruk og regulering (boligutbygging, næringsutvikling), lokale veier og kollektivtransport, og lokale kulturinstitusjoner.

Noen kommuner har innflytelse på spørsmål som privatisering av tjenester (f.eks. om sykehjem drives av kommunen eller private), eiendomsskatt (kommunen kan velge å innføre eller fjerne eiendomsskatt), lokale klimatiltak og rusmiddelpolitikk. Det er derfor ikke likegyldig hvem som vinner kommunevalget — kommunepolitikk har stor praktisk betydning.

Sett deg inn i sakene før du stemmer

Hvilke saker som dominerer valgkampen varierer fra kommune til kommune, og det er ikke mulig å forutsi utfallet av et valg som ligger et år unna. Kommunestyret har reell makt over budsjett, arealbruk, skole, barnehage og eldreomsorg (se over), og disse områdene er derfor ofte sentrale i lokale valgkamper.

Møter i kommunestyret og andre folkevalgte organer er som hovedregel åpne for alle, med mindre det er fattet eget vedtak om å lukke møtet med hjemmel i loven; møteleder skal normalt også gi tillatelse til opptak og overføring av lyd og bilde fra åpne møter, jf. kommuneloven § 11-5. Sakslister og protokoller er offentlig tilgjengelige og viser konkret hva kommunestyret behandler.

Ved forrige kommunevalg, i 2023, var valgdeltakelsen 62,4 %, ifølge SSB. Partienes lokale program for den enkelte kommune er den mest direkte kilden til hva de vil gjøre dersom de får makt etter valget.