Kontormarkedet etter pandemien: Nordmenn kommer tilbake

Når hele verden gikk hjemme

I mars 2020 lukket kontorene. Alle skulle jobbe hjemmefra. Og merkelig nok – det fungerte. Bedrifter som trodde det var umulig å jobbe hjemmefra gjorde det i månedsvis. Noen løst over årene. Det endret fundamentalt hvordan vi tenker på kontorplass. Nå, seks år senere, er markedet i fullstendig transformasjon.

Hva har endret seg?

For det første krymper behovet for stort kontorareal. Når halvparten av arbeiderne er hjemme, trenger du ikke like mye skrivebordsplass. For det andre endres bruken av kontorene som blir igjen. De blir møteplasser, samarbeidssoner, og designes for kreativ samhandling – ikke rows av identical desker. For det tredje blir de gamle kontorbyggene ubrukelige. Det nye kontormarkedet er drastisk mindre, og det trengs ny type kontormøbler og design.

Tall og trender

Oslo-området har nå over 450.000 kvadratmeter ledigkontor – rekordhøyt. Gjennomsnittlig leie per kvadratmeter i Oslo ligger på 1.800-2.200 kroner årlig, ned fra 2.400 kroner før pandemien. Rundt 40 prosent av norske bedrifter tilbyr hybrid-arbeid. Bare 15 prosent av nordmenn ønsker å jobbe fem dager i uka på kontor igjen. Markedet for «flexible workspace» – små, delt kontorplass – vokser 18 prosent årlig.

Nye trender i kontordesign

De nyeste kontorene designes for samarbeid. Store åpne rom med møtepunkter, varme soner, og rom for fokusert arbeid. Noen bedrifter har gått helt bort fra assigned desks – du sitter hvor du vil. Det krever høy tillit og kultur, men fungerer. Bærekraft er også kritisk – nye kontorer må være energieffektive og tillate enkel om-bruk hvis tenanten skifter. Mange gamle kontorer blir omgjort til bolig, som en måte å løse boligkrisen.

"Kontormarkedet kommer aldri helt tilbake til før 2020. Det er i orden – vi jobber annerledes nå."

Hva betyr det økonomisk?

For bedrifter sparer lavere kontorkostnad penger – både leie og drift. Men det koster å oppgradere gammelt kontor eller å bygge nytt. For eiendomseiere og byggentreprenører er det en krise – tomme bygninger er pengene blott bortkastet. For arbeidstakere kan det bety mer fleksibilitet og færre pendel-timer, men også mindre sosialisering. For byer betyr det mindre trafikk, mindre etterspørsel etter parkering, og endret næringsliv rundt kontorkvartalene.

Hva venter fremover?

Vi kommer til å se konvertering av gamle kontorbygg til bolig og hotell. Fleksibel arbeidsspace vil dominere markedet. Bedrifter vil bygge mindre, smarter kontorer designet for møter og samarbeid, ikke individuelle skrivebord. Vi kommer til å se vekst i små sentrale lokaler fremfor store kantorpark. Pandemien endret ikke hvor mye vi jobber – den endret hvordan og hvor vi jobber. Det gamle kontormarkedet kommer ikke tilbake, men det nye blir sannsynligvis bedre.