Koraller og maneter: Havets mest farlige venner

Undergrunnen der liv blomstrer

Et korallrev er som en undervannsby. Her lever titusenvis av arter sammen i et kompleks og fint avstemt samspill. Korallene selv er faktisk små dyr – ikke planter – som lever i kolonier og bygger kalkskjeletter som blir steinene i revet. Rundt disse steinene svømmer fisk, blækspruter, krabber, sjøstjerner og utallige andre livsformer.

For en dykker er et korallrev en magisk plass. Du kan tilbringe timer på mindre enn tjue meter dybde og oppdage nye dyr hele tiden. Men i løpet av de siste tiårene har vi sett alarmerende endringer. Temperaturøkninger i havet stresser korallene, og mange rev blir hvitere og hvitere – et tegn på at korallene stresser og mister de fargede algene som både gir dem mat og farge.

Hva som skjer når havet blir varmt

Koraller lever i et stramt temperaturvindu. Når vannet blir bare noen få grader varmere enn normalt, stresser korallene og støter ut algene som lever inni dem. Uten disse algene blir korallene hvite og kan ikke lage mat. Hvis temperaturen ikke normaliserer seg raskt, dør korallene.

Dette fenomenet kalles «bleking» og det har blitt mer og mer hyppig. Vi har sett massive bleking-episoder på koralrev verden over, og også norske fjorder opplever endringer. Havet rundt Lofoten og Barentshavet blir varmere, og det påvirker det komplekse økosystemet. Dykkerene som besøker disse stedene ser endringene med egne øyne – rev som var fargerike for ti år siden er nå mer monotont.

Manetenes hemmelighet

Maneter ser ut som bloblier, men de er faktisk sofistikerte rovdyr. De har eksistert i nærmere 500 millioner år – de var her før dinosaurene og vil sannsynlig overleve oss. Det er fordi maneter er utrolig tilpasningsdyktige. Når andre dyr sliter med varmeendringer, trivs maneter bedre og bedre.

I de siste årene har vi sett en økning i manetepopulasjoner verden over. Dette kalles «jellyfish blooms» – plutselige eksplosjoner av maneter. I Middelhavet og Nordsjøen har manetene blitt så tallrike at de påvirker fiskeriene og turistnæringen. For en dykker kan det være både fascinerende og ubehagelig å møte tusenvis av maneter på en enkelt dykking.

Hva det betyr for dykkerens opplevelse

Hvis du planlegger en dykking til korallrev, vil erfaringen din avhenge sterkt av tidspunktet og stedet. Noen rev er fortsatt spektakulære, mens andre har mistet mye av sitt tidligere prakt. Manetene er ikke nødvendigvis farlige – de fleste er relativt harmløse – men de kan gjøre siktigheten dårlig og skremme unna større fisk.

Det er viktig å velge dykkeoperatør med forsvarlig kunnskaper. En erfaren guide kjenner stedene godt og vet hvor det fortsatt er frisk og fargerik marin liv. De vet også når og hvor det er mange maneter, slik at du kan planlegge rundt det. Mange dykkeselskaper jobber også aktivt med korallrevbeskyttelse og bærekraftig turisme.

Tall og trender

Korallrev står under økende press fra klimaendringer, forurensning og overbesøk. Globalt er det estimert at over 50% av koralrevene er allerede skadet eller døde. I norske farvann ser vi at det kaldere havet tradisjonelt har vært en fordel – større temperatursvingninger gjør havet mindre stabilt for temperatur-sensitiv fauna.

Fra en marine biolog

Dr. Solveig Hjelm-Lidholm er marinbiolog ved Universitetet i Bergen og har studert norske koralrev i over 20 år. Hun mener at både håp og handling er mulig hvis vi handler nå.

"Koralrevene er ikke døde ennå. De er under stress, ja, men mange kan recovers hvis vi reduserer klimagasser og beskytter dem fra andre påkjenninger. Som dykker kan du være observatør og advokat for disse økosystemene."