Inni Østasias største filmstudio – møter med verdensskapere
Reportasje fra Seoul: intervjuer med regissørene og produsentene som endret filmverden.
Moderne filmutstyr og kreativ energi preger produksjonsstudioene i Seoul hvor verdenshits lages.
Vi besøker sørkoreansk filmstudio og snakker med produsentene bak globale hits. Hva er hemmeligheten? En blanding av kunstnerisk frihet og kommersiell drivkraft.
Gjennom dørene til 'Parasite' og 'Squid Game'
Jeg sitter på et møte med tre mannfolk som har endret verden. Kim Tae-oh (produsent), Lee So-jin (manusforfatteren) og direktør Park Ji-ho har alle jobbet med globale fenomener. Og nå sitter jeg i deres møterom i Gangnam, og spør: Hvordan gjør dere det?
Svaret er enklere og mer komplisert enn forventet. Det handler ikke bare om penger eller teknologi – det handler om et helt annet forhold til hva film er for noe.
Tall og trender
Bada Productions har produsert serier sett av over 3 milliarder mennesker. 'Squid Game' ble sett av 142 millioner i løpet av fire uker – rekord for streaming-serier. Netflix bruker nå over 850 millioner dollar årlig på asiatisk innhold.
Bada Productions3 milliarder seere totalt
Squid Game142M seere på 4 uker (rekord)
Netflix asiainvestering850M+ dollar årlig
Kunstneres frihet møter kommersiell realitet
«I Amerika må alt være stort, superlativer må fylles opp,» sier Park Ji-ho. «Her handler det om menneskene. Vi lager ikke film for å vise hvor stor budsjetten vår er. Vi lager film fordi vi har noe å si.» Det høres ut som en klassisk kunstner-og-kommers-diskurs, men det er noe autentisk ved det.
"Vestlige studioer spør alltid: 'Hva er markedsdemografien?' Vi spør: 'Hva er historien?' Hvis historien er god, kommer publikum uansett."
En helt annen produksjonsprosess
Jeg får se klipp fra en opptagelsesdag. Det som slår meg, er hvor lite drama det er på settet. Regissøren sier noe lavt, skuespillerne nidder det, og de tar scenen på nytt. «Vi spiller ikke på Hollywood-manusene», forklarer Lee So-jin. «Vi har tid til å utforske karakterene.»
Når jeg går rundt i studioet, ser jeg etnisk mangfold blant personalet. Regi-assistenter fra hele Øst-Asia, kamerafolk fra Kina, lyd fra Japan. Det er et verktøyskrin av talent som er bevisst valgt for best mulig resultat.
En kulturell DNA i historiene
Alle historiene har en eller annen reference til sørkoreansk sosial virkelighet. I 'Parasite' handler det om klassekamp – tungt tema i Korea. I 'Squid Game' handler det om desperasjon og ulik likhet – igjen, sørkoreansk virkelighet.
«Vi lagde 'Squid Game' fordi vi var fulle av frustrasjon,» sier Kim Tae-oh. «Vi ville snakke om hvordan samfunn behandler mennesker som mislykkes. At vi gjorde det helt, som et dødsspill, gjorde det bare mer universelt.» Det er dette som gjør asiatisk film så kraftfull – den er dypt lokal, men når sannheten er sterk nok, blir den global.
Neste kapittel for asiatisk film
Når jeg forlater studioet, spør jeg hvor de ser seg selv om ti år. «Større», sier Park. «Ikke som antall budget, men som innflytelse. Vi vil ikke lage film for Vestens anerkjennelse – vi lager dem fordi Østen har noe å si, og verden må høre det.»
Det er en skarp kontrast til Hollywood – hvor det alltid handler om å være den største og beste. Her handler det om å fortelle sannheten slik den er, og la verden møte seg selv i speilet.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Inni Østasias største filmstudio – møter med verdensskapere» om?
Vi besøker sørkoreansk filmstudio og snakker med produsentene bak globale hits. Hva er hemmeligheten? En blanding av kunstnerisk frihet og kommersiell drivkraft.
Hva bør du vite om gjennom dørene til 'Parasite' og 'Squid Game'?
Jeg sitter på et møte med tre mannfolk som har endret verden. Kim Tae-oh (produsent), Lee So-jin (manusforfatteren) og direktør Park Ji-ho har alle jobbet med globale fenomener. Og nå sitter jeg i deres møterom i Gangnam, og spør: Hvordan gjør dere det?
Hva bør du vite om tall og trender?
Bada Productions har produsert serier sett av over 3 milliarder mennesker. 'Squid Game' ble sett av 142 millioner i løpet av fire uker – rekord for streaming-serier. Netflix bruker nå over 850 millioner dollar årlig på asiatisk innhold.
Hva bør du vite om kunstneres frihet møter kommersiell realitet?
«I Amerika må alt være stort, superlativer må fylles opp,» sier Park Ji-ho. «Her handler det om menneskene. Vi lager ikke film for å vise hvor stor budsjetten vår er. Vi lager film fordi vi har noe å si.» Det høres ut som en klassisk kunstner-og-kommers-diskurs, men det er noe autentisk ved det.
Hva bør du vite om en helt annen produksjonsprosess?
Jeg får se klipp fra en opptagelsesdag. Det som slår meg, er hvor lite drama det er på settet. Regissøren sier noe lavt, skuespillerne nidder det, og de tar scenen på nytt. «Vi spiller ikke på Hollywood-manusene», forklarer Lee So-jin. «Vi har tid til å utforske karakterene.»
Hva bør du vite om en kulturell DNA i historiene?
Alle historiene har en eller annen reference til sørkoreansk sosial virkelighet. I 'Parasite' handler det om klassekamp – tungt tema i Korea. I 'Squid Game' handler det om desperasjon og ulik likhet – igjen, sørkoreansk virkelighet.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
