Koreansk film vs. Hollywood

Fra Pyongyang til Palme d'Or

Det var kanskje ikke så lenge siden at en koreansk film på Oslo-kino var en eksotisk affære som bare få søkte opp. I dag er det omvendt. Når Netflix annonserer en ny koreansk drama-serie, vet de at den skal nå hundre millioner mennesker. Når en koreansk regissør har premiere på Cannes, er det verdensnytt. Hva har skjedd? Kort og godt: koreanske filmemakere har gjort noe som amerikanske filmemakere ikke helt klarer - de har laget filmer som samtidig er kommersielle suksesser og kunstneriske mesterverk.

La oss se nærmere på hva som skiller koreansk film fra hollywood-produksjoner, og hvorfor denne industrien plutselig er så relevant for publikum verden over.

Karakterisering - grått i stedet for sort-hvitt

En av de mest åpenbare forskjellene mellom koreansk og hollywoodsk film er hvordan karakterer presenteres. I en typisk Hollywood-film er heltene hovedsakelig gode, skurkene hovedsakelig onde, og verden deles inn i klare moralske kategorier. Koreanske filmer gjør gjerne det motsatte - de viser mennesker som er både gode og onde på samme tid, som handler ut av sammensatte motiver, og som lever i en verden som ikke lett lar seg sorteres inn i «riktig» og «feil».

Filmer som «Parasite» eller «Burning» er gode eksempler. Det finnes ingen klar skurk, ingen enkelt held som må knuses. I stedet møter du mennesker som gjør forståelige ting for forståelige grunner - selv når disse tingene er moralsk gråtonale. Det er både mer utfordrende for seeren og dypere og mer interessant.

Samfunn vs. individ

Et annet tema som går igjen i koreansk film er spenningen mellom individet og samfunnet. Mens hollywood-filmer ofte handler om individer som overskrider systemet eller kamper mot det, handler koreanske filmer ofte om individer som blir knust av systemet, eller som søker aksept innenfor det. Du ser det i klasseskiller («Parasite»), arbeidskulturen («Burning») og familiestrukturer.

Dette reflekterer formodentlig noe genuint koreansk om samfunnsstrukturen. Koreansk kultur har sterke hierarkier og sterke forventninger om lojalitet og respekt for autoriteter. Når filmer utforsker hvor disse systemene brister eller kolliderer med individuelle ønsker, blir resultatet både relevant for koreanske seere og universelt interessant for et globalt publikum.

Tall og trender

Tallene snakker for seg selv. I 2020 ble «Parasite» den første ikke-engelskspråklige filmen til å vinne Oscar for beste film. Siden da har koreansk film fått en enorm boost på internasjonale festivaler. Netflix har gjort maskinverk i koreansk innhold - bare i 2023 utgjorde koreansk serier og filmer omkring 23 prosent av alle titler på plattformen.

Teknikk og stil

Når det gjelder rent filmteknisk utførelse, er koreansk film ofte forbloffende dyktig. Filmfotografi er ofte stramt og intenst komponert, med nøyaktig bruk av lys og mørke. Klipping er presis, noe som skaper spennning selv i stille scener. Og lyddesign - lyddesign i koreansk film er ofte både subtilt og kraftfullt, noe som gjør at selv små lyder får betydning. Det er ikke flott for flotthetens skyld - det tjener fortellinga.

"Koreansk film gjør noe som hollywood ofte unnlater - de respekterer intelligensen til publikum. De maler ikke alt med stødige penselstrøk."

Hva kan vi forvente fremover?

At koreansk film skal fortsette å vokse er omtrent sikkert. Industrien er kommersiell dyktig, filmemakerne er tydeligvis kunstnerisk ambisiøs, og det er stort publikum både hjemme og ute i verden. Vi vil trolig se flere koreanske filmer på internasjonale festivaler, flere Netflix-serier med koreansk originalinnhold, og flere vestlige regissører som lar seg inspirere av koreansk stil.

For seere betyr dette at du ikke trenger å sitte gjemalt bak undertekstene dine. Koreansk film tilbyr noe som er både visuelt vakker, intellektuelt fordrende og emosjonelt dyp. Det er enkelt sagt: god film.