Kroppsspråk på tvers av kulturer: slik unngår du misforståelser

Ord er ikke nok — dine hender taler også

Du skal på møte med en internasjonal klient. Du sier alle de riktige ordene, smiler vennlig og gir håndtrykk. Likevel kan en liten gest, helt ufarlig i Norge, bli lest annerledes i en annen kultur. Kroppsspråk varierer fra kultur til kultur, ifølge Store norske leksikon, og for den som ikke kjenner en annen kulturs kroppsspråk kan det lett skape vanskeligheter.

Kroppsspråk er altså ikke universelt. Øyekontakt som viser ærlighet hjemme, kan oppfattes som truende et annet sted. Når du jobber eller reiser internasjonalt, lønner det seg å kjenne noen av nyansene.

Øyekontakt: tillit hos noen, utfordring hos andre

I Vesten forbindes øyekontakt gjerne med oppmerksomhet og ærlighet. I Japan er indirekte øyekontakt normen, og direkte øyekontakt kan oppfattes som truende, særlig overfor en eldre eller overordnet, ifølge Cultural Atlas. I Kina regnes indirekte øyekontakt som et tegn på høflighet, og man kan senke blikket overfor noen som er eldre eller har høyere status, ifølge Cultural Atlas om kinesisk kommunikasjon.

I Thailand viser øyekontakt oppmerksomhet, men den bør brytes av og til, og intens øyekontakt kan oppfattes som en utfordring, ifølge Cultural Atlas om thailandsk kommunikasjon. I Saudi-Arabia forventes direkte øyekontakt mellom personer av samme kjønn, alder og status, mens menn og kvinner forventes å senke blikket og unngå vedvarende øyekontakt med hverandre, ifølge Cultural Atlas om saudiarabisk kommunikasjon. Lær deg derfor ikke én regel, men observer hvordan de rundt deg gjør det.

Tall og trender

Den mye siterte påstanden om at kroppsspråk utgjør 55 prosent av kommunikasjonen, tonefall 38 prosent og ordene bare 7 prosent, stammer fra to små laboratorieforsøk psykologen Albert Mehrabian publiserte i 1967, blant dem Mehrabian og Wiener, «Decoding of inconsistent communications». Forsøkene gjaldt utelukkende hvordan forsøkspersoner tolket motstridende signaler om følelser og holdninger. Mehrabian har selv presisert at tallene ikke gjelder kommunikasjon generelt. Tallene sier altså ingenting om hvor mange prosent av forretningssamarbeid som mislykkes på grunn av kulturforskjeller.

Hender og gebærder: Fra tommeltott til knyttet neve

En tommel som pekes oppover betyr godkjenning i Norge, USA og store deler av Europa, men i Iran har gesten en støtende betydning, nærmere «sitt på det», ifølge Wikipedias oversikt over tommelsignalet. OK-tegnet, der tommel og pekefinger formes til en sirkel, kan i Brasil, Tyrkia, Hellas og flere andre middelhavsland leses som en grov fornærmelse, ifølge Wikipedias oversikt over OK-tegnet.

Å peke med én finger regnes som uhøflig i Japan (Cultural Atlas), som uhøflig og anklagende i Thailand (Cultural Atlas) og som svært uhøflig i Saudi-Arabia (Cultural Atlas). I Kina er det derimot vanlig og ikke uhøflig (Cultural Atlas). Der pekefingeren er uønsket, viser japanere i stedet retning med en åpen hånd, og i Thailand anbefales hele hånden eller en nikkende bevegelse. I Japan vinker man dessuten folk mot seg med håndflaten vendt ned og ikke opp, og gesten bør ikke brukes mot overordnede (Cultural Atlas, Japan).

Personlig avstand og fysisk kontakt: nærhet som normer

Sosialt akseptert avstand og berøring varierer også. Den amerikanske antropologen Edward T. Hall innførte begrepet proksemikk i 1963 for studiet av hvordan mennesker bruker rom, ifølge Wikipedia om proxemics. I Japan foretrekkes minimal fysisk kontakt, og venner står gjerne en armlengde fra hverandre, ifølge Cultural Atlas. I Thailand er kontakten også liten og avstanden vanligvis en armlengde (Cultural Atlas), og i Kina står man helst litt mer enn en armlengde fra hverandre (Cultural Atlas).

I Saudi-Arabia er det vanlig at menn av samme kjønn klemmer og holder hverandre i hånden som uttrykk for vennskap, mens fysisk kontakt mellom kjønnene bør unngås helt, og man bør holde minst en meter avstand til en saudier man ikke kjenner godt, ifølge Cultural Atlas. Er du usikker, kan du følge den andres tempo: gir de håndtrykk, gjør du det samme, og tar de ikke initiativ til kontakt, lar du det være.

Praktiske regler for internasjonal kommunikasjon

1. Bli kjent med kulturen før du møter folk derfra, for eksempel gjennom en kulturprofil som Cultural Atlas.

2. Når du er usikker, observer og tilpass deg. Er de formelle, vær formell. Bruker de mye håndbevegelser, kan du gjøre det samme med gester du vet er trygge.

3. Spør når det passer. Å vise interesse for hvordan de gjør det, reduserer risikoen for feil.

4. Husk at individer varierer. Ikke alle fra en kultur oppfører seg likt, så unngå å dra stereotypier.