Kroppsspråk fra A til Å — samme gester, helt ulike betydninger rundt verden

Kroppsspråk er språk — og det varierer mer enn ord gjør

De fleste som reiser tror at ord er den viktigste delen av kommunikasjon. Men forskning viser at omkring 65–93 prosent av det vi formidler er nonverbalt — gjennom ansiktsbetydelser, gestikulering, holdning og avstand. Og her er den triste nyheten: kroppsspråket varierer enormt mellom kulturer.

En geste som betyr «bra» i Norge kan være dybt støtende i Midtøsten. Øyekontakt som er «respektfull» i USA kan være «urespektfull» i Japan. Personlig avstand som er «normal» i Sverige kan være «invaderende» i Brasil. Hvis du ikke vet dette, kan du havne i situasjoner hvor du utilsiktet fornærmer noen uten at du forstår hvorfor de blir sinte.

Kulturpsykolog Rune Haugesund sier det slik: «Kroppsspråk er en universell språk, men det har tusenvis av dialekter. Det er ikke bare ord som oversettes — det er også hele systemet for hvordan vi viser respekt, kjærlighet, aggressivitet og hemmeligheter.»

Tall og trender

Eksempel 1: Tommelen opp — verdensens farligste geste

I Skandinavia og USA betyr «tommelen opp» «bra!» eller «jeg er enig». Det er en positiv geste. Men i Midtøsten, Tyrkia, Del Vestafrikanere og flere andre steder, betyr det noe helt annet — faktisk omtrent det samme som å si «opp på steder» på en veldig grov måte.

En norsk turist i Istanbul som skulle si «dette var en flott tur!» og viser tommelen opp, vil møte sjokket og potensielt sinne fra lokalbefolkningen. En amerikansk soldat gjorde nettopp dette under en befaling i Irak og ble møtt med aggresjon. Gesten har såret menneskers stolthet over generasjoner.

Moralhistorien: lær før du reiser. En «positiv» geste hjemme kan være det motstykke i en annen kultur. Det samme gjelder å peke med en finger (dårlig i mange kulturer), å slå på baken (varmt i noen, seksuelt invaderende i andre) og å vise sålen på foten (dyp fornærmelse i islamske og buddhist kulturer).

Eksempel 2: Smil og ansiktsbetydelser — ikke alle smiler betyr «glede»

Vestlige mennesker, særlig amerikanere, smiler veldig mye — selv overfor fremmede. Amerikanske tannleger sier at «smil» er «sosial standard». Men i mange asiatiske kulturer, spesielt Japan og Korea, brukes smil som en «sosial mask» for å skjule sanne følelser. Et japansk smil kan bety «jeg er ukomfortabel» eller «jeg er nervøs».

I russiske kulturer er smil til fremmede ofte oppfattet som usedvanlig eller falsk — det kan tolkes som at du ikke er alvorlig. I skandinaviske kulturer smiler vi mindre enn amerikanere, men mer enn russere. En norsk ansikt kan virke «kald» på amerikanere og «for varm» på russere — alt avhengig av kontekst.

Og så har vi blinking — som kan betyde «seksuell avance» i noen kulturer og «godkjenning» i andre. Eller tunge ut som spedbarn gjør — som er det høyeste tegnet på dårlig oppførsel i noen kulturer og «lekefulness» i andre. Ansiktsbetydelser er faktisk språk, og du kan snakke feil grammatikk uten å engang åpne munnen din.

Eksempel 3: Personlig avstand og berøring — Brazil vs. Skandinavia

Hvis du er norsk og møter en brasilianer, vil det være merkelig. En brasilianer står gjerne 20–30 centimeter fra deg når de snakker. En nordmann liker å ha kanskje 60–90 centimeter avstand. Fra brasileireren perspektiv, virker nordmenn «kalde» og «reserverte». Fra nordmennenes perspektiv, virker brasilianere «invaderende» og «nærgående».

Det samme gjelder berøring. I Midtøsten, Sør-Amerika og Sør-Europa berører mennesker hverandre mer — på armen, skulderen, til og med på ansiktet. I Asia, Skandinavia og deler av Tyskland er berøring mer reservert. Uten å forstå dette, kan en sekretær som legger hånden på skulderten din bli oppfattet som upassende i en kultur, mens den samme handlingen ville være helt normal i en annen.

En interessant observasjon: hvis en høy-berørings-kultur møter en lav-berørings-kultur, kan det oppstå en dansing-effekt hvor den som liker avstand trekker seg bakover og berører-personen strekker seg fram. Etter noen minutter må de være på motsatte sider av rommet fordi de ikke finner det perfekte avstanden.

Eksempel 4: Øyekontakt — respekt eller dårlig oppførsel?

I USA og mange vestlige kulturer er øyekontakt tegn på at du er ærlig, tillitsfull og involvert i en samtale. Hvis du unngår øyekontakt, tror de at du er usikker eller lyver. En nordisk forretningsmann som ikke holder øyekontakt blir gjerne tolket som svak eller utsikker.

Men i Japan, Korea og mange deler av Afrika betyr sterk øyekontakt dårlig oppførsel — det kan tolkes som aggressivitet eller manglende respekt. Barn blir opplært til å senke øynene når de snakker med voksne. En japansk elev som holder sterk øyekontakt med læreren, kan bli sett på som urespektfull, ikke som alvorlig og engasjert.

En kombinasjon av dette: når en japansk forretningsmann møter en amerikansk forretningsmann som holder sterk øyekontakt, tolker japaneren det som aggressivitet. Amerikaneren tolker japanerens oppslag som manglende selvtillit eller at han lyver. Begge forlater møtet med dårlige inntrykk — uten at noen gjorde noe galt teknisk sett.

Praktiske tips når du møter andre kulturer

Hvis du reiser eller møter mennesker fra andre kulturer, er det beste tips å være observant og fleksibel. Når du møter noen fra en annen kultur: følg deres førere. Hvis de holder avstand, hold avstand. Hvis de smiler mye, smil tilbake. Hvis de unngår øyekontakt, unngå det. Det er ikke fordi du må være falsk — det er bare respekt.

Læring også: hvis du skal jobbe eller bo i en annen kultur, ta deg tid til å lære koden hennes. Spør mennesker «hvilke gester er impolitt her?» Det er en veldig viktig og respektfull spørsmål å stille. Mennesker av andre kulturer settet stor pris på at du ønsker å lære deres normer.

Og husk: misforståelser kommer fra begge sider. Hvis en brasilianer synes du er kald fordi du sto langt unna, og du synes de er invaderende fordi de sto nær, kan dere løse det ved å snakke om det direkte. «I min kultur...» og «I din kultur...» er magiske ord som åpner samtaler. Kroppsspråk er en dialekt — men det er aldri for sent å lære en ny.