Kroppsspråk på tvers av kulturer — slik snakker vi uten ord

En tommelen opp kan ødelægge møtet

Du sitter i møte med en kollega fra Bulgaria. Hun presenterer en ide. Du strekker tommelen opp — universalt tegn på «bra jobba!» — og ser hun blir dyp rød i ansiktet. Hva skjedde? I Bulgaria er tommelen opp en kraftig fornærmelse. Du sa akkurat det motsatte av det du mente. Kroppsspråk er ikke universelt. Selv de tegn vi tror er mest åpenbar, varierer voldsomt på tvers av kulturer. En nikk betyr «ja» i Norge, men «nei» i Bulgaria og deler av India. Å holde øyekontakt er respektfullt i Vesten, men kan være aggressivt eller uhøflig i Afrika, Asia og Melkeøsten. Kroppsspråk handler om makt, respekt, avstand og hva som er akseptabelt — og alle disse reglene endrer seg når du krysser en grense.

Hva er egentlig kroppsspråk?

Kroppsspråk er all ikke-verbal kommunikasjon: ansiktsuttrykk, håndbevegelser, holdning, avstand, øyekontakt, og selv hvordan du pustem. Albert Mehrabian er kjent for å si at 93 % av kommunikasjon er nonverbal — det er litt oversimplifisert, men det er sant at når verbalt og nonverbalt budskap kolliderer, tror mennesker på kroppsspråket. Du kan si «jeg er ikke sint» mens du strekker armene over brystet, og folk tror kroppen din, ikke ordene. Kroppsspråket avslører alltid hva du egentlig tenker. Eller gjør det?

Kultur former alt, selv smil

I Japan er et stort smil tegn på høflighet, ikke lykke. I Frankrike er å småsmile ofte tegn på at du skjuler noe eller er uoppriktig. I Brasil smiler mennesker mye mere enn i Skandinavia — ikke fordi de er lykkeligere, men fordi smiling er del av det sosiale språket. Hold hånden over hjertet — det er respekt i deler av verden, demonstrasjon av sinne i andre. Åpne armer betyr « velkom» i vestlige kulturer, men «kom ikke nærmere» i deler av Orienten. Avstand er også kulturell: hvor langt unna står du en fremmed? I Norge holder vi stor avstand. I Italia, Spania og Brasil er det nærmere. Hvis en italiener føler at en nordmann beveger seg bort hver gang han prøver å nærme seg, tolker han det som avvisning — mens nordmannen bare bevarer sin normale komfortsone.

Hvordan lærer du kulturell kroppsspråk?

Det første er å innse at din kroppsspråk ikke er universell — den er lært. Du vokste opp og absorberte normene i din kultur. En american kan peke direkte på noen eller på ting — det anses som direkte kommunikasjon. I Japan er å peke direkte på noen som mennesker brutalt og urespektfullt. En australier kan slå deg på skulderen — det er vennlig. I noen kulturer er det upassende å ta på mennesker du ikke kjenner. Det beste du kan gjøre er: lytt mer enn du snakker, observer før du handler, spør spørsmål, og være villig til å gjøre det annerledes når du lærer. Hvis du merker at kroppsspråket ditt får negativ respons i en ny kultur, endre det. Det er ikke «å gi etter» — det er respekt.

Tall og trender

93 % av kommunikasjon oppfattes som nonverbal. Over 40 håndgester betyr ulike ting i ulike kulturer — mange helt motsatt av hva du tror. Misforståelser basert på kroppsspråk øker i globale team, selv når alle snakker engelsk.

Bli bevisst på det usynlige språket

«Kroppsspråk er det mest ærlige språket vi har,» sier Dr. Karin Høstmark fra Universitetet i Tromsø. «Men ærlig betyr ikke universell. Din kropp snakker — bare på dialekten din.» I en stadig mere global verden, der du jobber med mennesker fra overalt, er det viktigste du kan lære: kenne ditt eget kroppsspråk, vær nysgjerrig på andres, og ikke anta at en nikk betyr det samme i Bangkok som i Barcelona.

"«Din kropp snakker alltid. Spørsmålet er hvilken dialekt andre hører.»"