Kvanteberegning: Status og framtidsutsikter

Fra laboratorium til virkelighet

Kvanteberegning har gått fra å være en akademisk kuriositet til å bli en av teknologiens heteste fronter. De siste fem årene har vi sett en eksplosjon av investeringer, oppstartsbedrifter og partnerskap mellom storteknologiselskaper og universitetsmiljøer.

Norske forskningsmiljøer er blant de beste i verden når det gjelder kvantefysikk og grunnforskning. Nå må vi også ta opp kappløpet når det gjelder praktiske anvvendinger og kommersialiserbare løsninger.

IBM, Google og Amazon har alle annonsert ambisjøse planer for sine kvanteplatformer. Samtidig bygger dusinvis av oppstartsbedrifter deres egne approacher, og det er langt fra åpenbart hvem som skal «vinne» denne kappløpen.

Tall og trender

Markedet for kvanteberegning er i eksplosiv vekst og tiltrekker massivt kapital fra både privat og offentlig sektor. Investeringer retter seg mot både maskinvare, programvare og applikasjoner.

Dagens applikasjoner og eksperter

Kvanteberegning lover løsninger på problemer som klassiske datamaskiner sliter med. De mest aktuelle bruksområdene i dag er optimering, simulering av molekyler og kryptoanalyse.

Farmaindustrien er spesielt interessert fordi kvantesimulering kan brukes til å designe nye legemidler raskere. Logistikkbedrifter ønsker seg bedre optimaliseringsalgoritmer, mens finansinstitusjonene ser potensialet for risikosimulering på helt nytt nivå.

Fortsatte tekniske utfordringer

Til tross for framskrittet, møter kvanteberegning betydelige tekniske utfordringer. Fejlrater er for høye, systemene krever ekstremt lave temperaturer, og mange maskiner kan bare utføre beregninger i få minutter før dekoherensen ødelegger resultatet.

Dernest er det et stort kunnskapsmanko. Det finnes langt færre kvalifiserte kvanteingeniører og algoritmeutviklere enn det finnes ledige jobber. Dette blir en flaskehals for industriell utbreeding.

Norges rolle i den globale konkurransen

Norge har sjansen til å være ledende innenfor visse nisjekompetanser. Vi har sterk forskning på kvantefysikk, og våre oppstartsbedrifter arbeider med lovende tilnærminger. Nøkkelen vil være å kombinere akademisk styrke med næringsliv og industri.

EU har lansert et 1 milliard euro-program for kvanteteknologi, og USA satser enda større. Norge risikerer å falle bakpå hvis vi ikke prioriterer denne teknologien på lik linje med andre store industrinasjoner.

Hva skjer de neste årene

Vi kan forvente en hetere kappløp mellom teknologigigantene om å nå «kvantoverlegenheten» — punktet der en kvantedatamaskin løser et reelt problem raskere enn en klassisk maskin. For norske bedrifter og forskningsmiljøer handler det nå om å posisjonere seg riktig, bygge partnerskap internasjonalt, og utdanne den neste generasjonen av kvantespesialister.

Mange eksperter tror vi er 5-10 år unna første kommersielle applikasjoner som faktisk genererer verdi. Den som kontrollerer teknologien først, vil ha enorm strategisk fordel.