Kvantedatamaskiner: Framtiden er her – men hva betyr det?

Ikke lenger vitenskap fra fremtiden

For noen år siden var kvanteberegning ren teori – noe som bare fantes i filmene. I dag er det en realitet. Tech-gigantene som Google, IBM og Microsoft har alle operative kvantedatamaskiner, og Norge er ikke langt bak.

Men hva betyr egentlig en kvantedatamaskin? Og vil den erstatte din PC eller smarttelefon? Nei, det er ikke det som skjer. Heller handler det om å løse problemer som vanlige datamaskiner aldri kunne håndtere.

Slik fungerer en kvantedatamaskin

En vanlig datamaskin bruker bits – som er enten 0 eller 1. En kvantedatamaskin bruker kvantebits, eller qubits, som kan være 0, 1, eller begge samtidig. Dette kalles superposisjon, og det gjør at kvantedatamaskiner kan prosessere enorme mengder mulighetskombinasjonsfølger enn vanlige datamaskiner på brøkdeler av sekunden.

Tenk det sånn: En vanlig datamaskin må sjekke hver mulig løsning en etter en. En kvantedatamaskin kan sjekke alle mulige løsninger samtidig. For visse typer problemer gjør det en dramatisk forskjell i hastighet – vi snakker om problemer som ville ta en vanlig datamaskin tusenvis av år, men som en kvantedatamaskin løser på timer eller minutter.

Hva skal vi bruke den til?

Kvanteberegning vil revolusjonere flere områder. Innen medisin kan det brukes til å designe nye legemidler raskere enn noen gang før. Innen logistikk kan det optimalisere leveringskjeder som involverer millioner av mulige ruter. Innen kryptografi og sikkerhet kan det både true dagens kryptering og åpne muligheter for nye sikkerhetssystemer.

For banker og finansinstitusjoner handler det om risikomodellering og porteføljeoptimalisering. For oljebransjen handler det om molekylær modellering. Og for kunstig intelligens handler det om å trene langt mer komplekse modeller enn vi kan gjøre i dag. Mulighetene er praktisk talt endeløse.

Tall og trender

Kvanteberegning vokser eksponentielt. Antallet qubits i kommersielle kvantedatamaskiner dobles nesten hver 18. måned – drevet av både større investeringer og ny forskning.

Norges rolle i kvanteletraken

Norge er ikke bare tilskuer i denne revolusjonen. Universitetet i Oslo, NTNU og flere private bedrifter jobber aktivt med kvanteberegning. Noen norske bedrifter har allerede fått tilgang til IBMs kvantedatamaskiner gjennom skyen og eksperimenterer med ekte use cases.

Det er også norske kandidater som jobber innen kvanteforskning ved verdens ledende institusjoner. Men norsk ekspertise kreves hjemme også – for når teknologien blir mer moden, vil det trenge folk som forstår både kvantefysikk og praktisk anvendelse. Det betyr jobs, innovasjon og potensielt helt nye industrier.

Fra forskerens perspektiv

Kvanteberegning er ikke fremtiden lenger – det er nåtiden.

"Kvanteberegning er ikke fremtiden lenger – det er nåtiden. Vi er i en fase hvor de største utfordringene handler om skalabilitet og feilkorreksjon, ikke om hvorvidt det fungerer."