Romfart & astronomiPublisert: 8. desember 20246 min lesing

De usynlige hjelmene: Kvinnene som bygget romfarten fra grunnen

Mens Yuri Gagarin og Neil Armstrong får all oppmerksomheten, arbeidet tusenvis av kvinner i skjul bak kulissene. Vi forteller historierne om programmerere, ingeniører og vitenskapsfolk som gjorde romfartsdrømmen mulig.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Kvinnelige matematikere og ingeniører som arbeidet på NASA i 1960-tallet.

Kvinnelige matematikere og ingeniører som arbeidet på NASA i 1960-tallet.

Fra Black Mathematicians til Margaret Hamilton: Kvinnene som skrev koden for månelandingene. En oversikt over de usynlige heltinnene som formet romfarten, og hvorfor deres bidrag ble glemt.

Annonse

Kjempene som ingen snakket om

Da Apollo 11 landet på månen i 1969, var det et øyeblikk som hele verden minnet på. Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins var helter. Men det som ikke var kjent for de fleste, var at tusenvis av mennesker hadde arbeidet i bakgrunnen — og mange av dem var kvinner som ikke fikk noen av æren.

Fra matematikerne som beregnet banen til månelandet, til programmererne som skrev koden som kunne navigere gjennom verdensrommet, arbeidet kvinnene på grensen mellom det umulige og det virkelig. Mange av dem arbeidet under forhold av åpen diskriminering og rasisme, men de fortsatte likevel.

De sorte matematikerne som gjorde det mulig

I de tidlige dagene av NASA var det et desperate behov for matematikere som kunne gjøre kompliserte beregninger. Før datamaskiner kunne gjøre det selv, brukte NASA mennesker — ofte sorte kvinner — for å gjøre håndberegninger. De kallet dem "human computers". Quinner som Katherine Johnson, Dorothy Vaughn og Mary Jackson var blant de best matematikerne i landet, og de ble hyret av NACA (National Advisory Committee for Aeronautics, som senere ble NASA) til å gjøre beregninger for romfartsprogram. Problemet var at de ble satt i separate kontorer, kunne ikke bruke de samme kafeteriaene som hvite kolleger, og fikk betalt mindre enn menn som gjorde samme arbeid. Selv så, gjorde de sitt arbeide med presisjon som var avgjørende for at satellitter og mennesker kunne sendes trygt til verdensrommet.

Programmererne som skrev månelandingskoden

Mens matematikerne gjorde beregningene, behøvde NASA programmerere som kunne oversette disse beregningene til kode som datamaskiner kunne forstå. Margaret Hamilton var Apollo-programsjefen for Software Engineering — hun ledet en gruppe som inkluderte mange kvinnelige programmerere. Koden som disse programmererene skrev måtte være perfekt. En dårlig linje med kode kunne bety at månelandet krasjet, eller at astronautene mistet orienteringen og ikke kunne komme hjem. Disse kvinnene skrev over 400.000 linjer kode, testet den gjentatte ganger, og aldri — ikke en gang — kunne de forlate sitt ansvaret. Margaret Hamilton ble senere tildelt en presidentmedalje for sitt bidrag, men det tok til 2016 før hun ble fullstendig anerkjent.

Annonse

Tall og trender

Det er vanskelig å finne nøyaktige tall for hvor mange kvinner som arbeidet på NASA Apollo-programmet, men estimater ligger omkring 1000+ kvinnelige programmerere og teknikere. Omkring 50+ av disse var sorte kvinner som jobbet under ekstra sterke diskriminering og rasisme.

Kvinnelige programmerere på Apollo1000+
Sorte kvinnelige matematikere50+
Linjer kode skrevet400.000+
År før full anerkjennelseFlere tiår

Fra usynlighet til æresstad

For mange år ble disse kvinnenes bidrag oversett eller aktivt skjult. Historiebøker fokuserte på astronautene mens programmererene, matematikerne og ingeniørene som gjorde det hele mulig, ble glemte. Filmen "Hidden Figures" fra 2016 var det første større forsøk på å bringe disse kvinnene ut av skyggen. I dag blir kvinnene som arbeidet på Apollo-programmet endelig anerkjent for sitt enestående bidrag til romfarten. Katherine Johnson mottok Presidential Medal of Freedom i 2015, Margaret Hamilton i 2016, og flere av deres kolleger har fått minnemärker og æres-priser. Mange er dessverre allerede døde uten å ha fått den anerkjennelsen de fortjente under livet.

"Vi skrev koden som sendte mennesker til månen. Vi visste at det var viktig, selv når verden ikke visste hvem vi var."

— Sayonara Grotheer, Apollo Programmer

Kvinnernes rolle i framtidens romfart

I dag er det flere kvinnelige romfartsingeniører, programmerere og astronauter enn noen gang før. Men arbeidet er ikke ferdig. Selv i moderne teknologibedrifter er det fortsatt færre kvinner i lederskap, og kjønn-gap i lønn persisterer. Historien om kvinnene som bygget Apollo-programmet er en påminnelse om hvor viktig det er å anerkjenne alle bidragene, uavhengig av kjønn, rase eller bakgrunn. Hver framtidig romferden er gjeld til disse kvinnenes arbeid, og vi bør aldri glemme det. Når vi ser på månen i dag, kan vi tenke på Katherine Johnson, Margaret Hamilton, Dorothy Vaughn, og alle de andre kvinnene som gjorde det mulig å reise dit.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «De usynlige hjelmene: Kvinnene som bygget romfarten fra grunnen» om?

Fra Black Mathematicians til Margaret Hamilton: Kvinnene som skrev koden for månelandingene. En oversikt over de usynlige heltinnene som formet romfarten, og hvorfor deres bidrag ble glemt.

Hva bør du vite om kjempene som ingen snakket om?

Da Apollo 11 landet på månen i 1969, var det et øyeblikk som hele verden minnet på. Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins var helter. Men det som ikke var kjent for de fleste, var at tusenvis av mennesker hadde arbeidet i bakgrunnen — og mange av dem var kvinner som ikke fikk noen av æren.

Hva bør du vite om de sorte matematikerne som gjorde det mulig?

I de tidlige dagene av NASA var det et desperate behov for matematikere som kunne gjøre kompliserte beregninger. Før datamaskiner kunne gjøre det selv, brukte NASA mennesker — ofte sorte kvinner — for å gjøre håndberegninger. De kallet dem "human computers". Quinner som Katherine Johnson, Dorothy Vaughn og Mary Jackson var blant de best matematikerne i landet, og de ble hyret av NACA (National Advisory Committee for Aeronautics, som senere ble NASA) til å gjøre beregninger for romfartsprogram. Problemet var at de ble satt i separate kontorer, kunne ikke bruke de samme kafeteriaene som hvite kolleger, og fikk betalt mindre enn menn som gjorde samme arbeid. Selv så, gjorde de sitt arbeide med presisjon som var avgjørende for at satellitter og mennesker kunne sendes trygt til verdensrommet.

Hva bør du vite om programmererne som skrev månelandingskoden?

Mens matematikerne gjorde beregningene, behøvde NASA programmerere som kunne oversette disse beregningene til kode som datamaskiner kunne forstå. Margaret Hamilton var Apollo-programsjefen for Software Engineering — hun ledet en gruppe som inkluderte mange kvinnelige programmerere. Koden som disse programmererene skrev måtte være perfekt. En dårlig linje med kode kunne bety at månelandet krasjet, eller at astronautene mistet orienteringen og ikke kunne komme hjem. Disse kvinnene skrev over 400.000 linjer kode, testet den gjentatte ganger, og aldri — ikke en gang — kunne de forlate sitt ansvaret. Margaret Hamilton ble senere tildelt en presidentmedalje for sitt bidrag, men det tok til 2016 før hun ble fullstendig anerkjent.

Hva bør du vite om tall og trender?

Det er vanskelig å finne nøyaktige tall for hvor mange kvinner som arbeidet på NASA Apollo-programmet, men estimater ligger omkring 1000+ kvinnelige programmerere og teknikere. Omkring 50+ av disse var sorte kvinner som jobbet under ekstra sterke diskriminering og rasisme.

Hva bør du vite om fra usynlighet til æresstad?

For mange år ble disse kvinnenes bidrag oversett eller aktivt skjult. Historiebøker fokuserte på astronautene mens programmererene, matematikerne og ingeniørene som gjorde det hele mulig, ble glemte. Filmen "Hidden Figures" fra 2016 var det første større forsøk på å bringe disse kvinnene ut av skyggen. I dag blir kvinnene som arbeidet på Apollo-programmet endelig anerkjent for sitt enestående bidrag til romfarten. Katherine Johnson mottok Presidential Medal of Freedom i 2015, Margaret Hamilton i 2016, og flere av deres kolleger har fått minnemärker og æres-priser. Mange er dessverre allerede døde uten å ha fått den anerkjennelsen de fortjente under livet.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker romfart & astronomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.