En reportasje fra hverdagen som lærling i elektrikerfaget. Møt Aleksander som lærer faget, og hør hvordan veien til fagbrev føles for nye generasjoner.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Et møte med Aleksander — Lærling år 2
  2. Tall og trender
  3. En dag som lærling
  4. Vanskelighetene — og hva som læres
  5. Belønningene kommer raskt
  6. For deg som vurderer yrkesfag

Et møte med Aleksander — Lærling år 2

Aleksander Jørgensen er 19 år og er i sitt andre lærlingeår som elektrikker. Han starter dagen sin klokken halv syv om morgenen, møter seg på verkstedet og begynner med dagens oppgaver. Han skal legge strøm i en nyoppusset leilighet, og den oppgaven skal ta hele dagen. Det er akkurat sånn Aleksander liker det — praktisk, konkret og direkte.

Lærling Aleksander bruker strømningen sin på det han elsker — elektrikk
Lærling Aleksander bruker strømningen sin på det han elsker — elektrikk

Tall og trender

Omkring 3 500 unge mennesker starter lærlingstiltak i elektrikerfaget hvert år i Norge. De fleste starter som 16-17 år gamle etter folkeskolen. Gjennomsnittslønnen som ferdig elektrikker ligger omkring 625 000 kroner årlig. Elektrikerfaget er i høy etterspørsel — nærmest alle bedrifter mangler fagfolk.

Annonse

En dag som lærling

Klokken 06:30 ankommer Aleksander som vanlig. Meisteren hans, Tom Eriksen (50 år, fagbrev siden 1992), venter allerede. «I dag skal vi legge ny strøm i Grünerløkka» — og så er de i bilen. Aleksander har ansvaret for utstyret: kabler, kontakter, brytere, prøveapparatet. Han er blitt raskere til å pakke — i dag bruker han bare fem minutter.

Vanskelighetene — og hva som læres

Lærlingeutdannelsen er ikke enkelt. Du må pugge sikkerhetskoder, lære deg strømlære, beregninger og sikkerhet. Aleksander har nettopp gjennomgått sertifiseringsprøven for høyspent — og den var tøff. En enkelt feil, og den prøven er ikke bestått. Men han bestod, og nå kan han jobbe med svært spenninger.

Det harde fysiske arbeidet er en annen utfordring. Å bøye seg, strekke seg, arbeide i høyder, arbeide i kaldt, varmt og småtlig — det er ikke for alle. Aleksander forteller at hans første sommar som lærling var brutal. Men nå er han vant til det. Det fysiske arbeidet opplevdes som mindre tøft når kroppen var bygget opp for det.

Annonse

Belønningene kommer raskt

En lærling får lønn — ikke masse, men nok til å overleve og til å kjenne seg som en arbeidstaker som bidrar. Aleksander tjener omkring 180 000 kroner årlig som lærling. Ikke masse, men han sparer allerede for sitt eget sted. Han vet at når fagbrevet kommer — om et år — blir lønnen 450 000-500 000 kroner.

Den største belønningen er anerkjennelsen. Når Aleksander har lagt strøm i en ny leilighet og det fungerer perfekt, når folk sier takk og smiler — det er motivasjonen. Og så er det noe annet: Aleksander er etterspurt. Det finnes ikke mangel på elektrikere hans alder. Han kan velge — velge bedrift, velge prosjekter, velge muligheter.

For deg som vurderer yrkesfag

Hvis du er 15-16 år og usikker på veien din: vurdér yrkesfag. Du tjener penger, du lærer noe som er etterspurt, og du er ikke låst til en kontorjobb. Elektrikk, håndverk, bildyrking — fagene finnes, og folk skal ha dem laget.

Aleksanders råd er enkelt: «Start nå. Jo tidligere du starter, jo tidligere tjener du ordentlig penger. Og du lærer noe som alltid vil være etterspurt.» Det er sant. Strøm finnes overalt — elektrikere vil alltid være nødvendig. Så velg faget ditt med hodet, ikke bare med hjertet, og enten du blir elektrikker eller snekker eller bilmekaniker — du har valgt en vei som gir deg frihet, pengar og mål.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor utdanning & forskning. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →