Hvor går leksene i Norge?

Leksedebatten tok fyr

Hvis du snakker med norske foreldre, kommer lekser på bordet omtrent fem minutter inn i samtalen. For mange er det et stressmoment daglig – når skal det gjøres, hvordan hjelper man, og hvor mye er for mye? I de siste årene har det blitt stadig mer debatt rundt lekser i Norge, og spørsmålet dukker opp igjen og igjen: Gjør lekser elevene smartere, eller dreper det motivasjonen deres? Det er ikke et enkelt spørsmål, og svaret avhenger både av elevene, skolene og hvordan leksene designes.

Tal og trender

Ifølge nye undersøkelser bruker norske elever på ungdomstrinnet i gjennomsnitt mellom 1,5 og 2,5 timer daglig på lekser – det varierer mye mellom skoler og fag. En ny rapport viser at 42 % av foreldrene rapporterer betydelig stress rundt leksesituasjonen hjemme. Dette har ført til at flere skoler har begynt å tenke nytt: rundt 15 % av norske skoler har gjort endringer eller kuttet i mengden lekser. I videregående skole er bildet et annet – der er det generelt færre lekser og mer selvstudium. Samtidig viser internasjonale studier at det ikke nødvendigvis er forholdet mellom mengde og resultat som er lineært.

Hva sier forskningen?

Norsk og internasjonal forskning tegner et interessant bilde: noe leksearbeid øker læringsresultatene, men bare opp til et punkt. For yngre elever er lekser generelt mindre effektivt enn for eldre elever. En veldig viktig faktor er kvalitet framfor mengde – en godt utformet oppgave som få elever tenker dypt over er mer verdifullt enn ti mekaniske øvingsoppgaver. Forskning viser også at hvis leksene skaper stress hjemme eller setter elevenes helse i fare, blir nytten negativ. Det finnes altså ikke ett 'riktig antall timer' – det avhenger av eleven, konteksten og designet på oppgavene.

"Det handler ikke om mengde lekser, men om kvalitet. En gjennomtenkt oppgave som engasjerer elevens tanker er verdt mer enn ti mekaniske øvingsoppgaver."

Praktiske tips fra lærere

Lærere som har prøvd å designe lekser smartere har noen gode tips. For det første: begrunn leksene – elevene lærer bedre når de forstår hvorfor. For det andre: variere oppgavene – en oppgave som krever kreativitet eller kritisk tenking engasjerer mer enn gjentakelse. For det tredje: sørg for at elevene har verktøy og ressurser til å gjøre oppgavene hjemme. Og for det fjerde: vær klar på fristene og gi tilbakemelding. Når elev og lærer jobber sammen med leksene, blir effekten mye bedre.

Framover: Mindre stress, mer læring

Den gode nyheten er at debatten rundt lekser har gjort norske skoler mer bevisste. Flere spør seg: Hva er hensikten med denne oppgaven? Gjør den elevene bedre eller bare mer stresset? Denne bevisstheten vil forhåpentlig føre til færre meningsløse lekser og mer gjennomtenkte oppgaver. For foreldre som stresser over leksesituasjonen: det er helt normalt, men det er også greit å stille spørsmål til skolen hvis noe virker urimelig. Skolen og hjemmet er partnere, og en god dialog gjør at både barn, foreldre og lærere har det bedre.