Norsk skolehverdag: Lekser, stress og motivasjon — hva sier forskningen?
Hvor mye er for mye? Vi spør pedagoger hva som gjør barn motiverte til å lære

En stresset elev er ikke en elev som lærer godt. Norsk forskning viser at balanse er nøkkelen.
Hvor mye lekser skal barn ha? Og når blir skolen for stressende? Vi spør pedagoger hva forskningen sier om læring, motivasjon og stress.
Skolehverdagen i Norge: Balanse eller stress?
Det er 15:00 på en tirsdagskvalitet. Din datter kommer hjem fra skolen. "Jeg er så lei!" sier hun, og hun mener det. Hun er ikke lei av venner eller lærere — hun er lei av å være i skolen, lei av å tenke på lekser, lei av å tenke på prestasjoner.
Du kjenner igjen det? Du er ikke alene. Mange norske foreldre er bekymret for om skolen blir for stressende for barnas sine — og om fokus på prestasjon gjør at barna mister glede av å lære.
Så hva sier forskningen?
Lekser: En nødvendighet eller en belastning?
En stor svensk undersøkelse viste at barn som får for mye lekser, ikke lærer bedre. Faktisk — de lærer ofte dårligere, og de blir mer stresset og mindre motivert til å lære.
Men noe lekser er bra. Det hjelper med å repetere og fordype seg. Norsk forskning tyder på at omkring 30 minutter daglig lekser i ungdomsskolen er optimalt. Mer enn det, og motivasjonen begynner å synke.
"Nøkkelen er kvalitet, ikke kvantitet," sier Gro Lammers, pedagog og forsker ved Universitetet i Bergen. "En veltenkt leketask som bygger på det barnet interesserer seg for, er mye bedre enn å gi barnet 45 minutter med kjedelige oppgaver."
Hva gjør at barn blir motivert?
Psykologer har lenge vist at barn (og voksne) blir motivert av tre ting: Autonomi (å få gjøre valg), mestring (å kunne noe), og tilhørighet (å være del av en gruppe).
I mange norske klasserom mangler autonomi. Alt er styrt av læreren, læremidlene, lekseplanene. Barn som ikke får velge hva de skal gjøre, blir mindre motivert. De lærer av og til det som blir undervist, men de lærer ikke å være selvdrevne lærere.
Den beste skolehverdagen gir barn mulighet til å velge hva de skal lære om, hvordan de skal lære det, og når. Det høres kanskje idealistisk ut — men det finnes skolen som gjør det, og resultatene deres er sterke.
Tall og trender
Norsk forskning på skole og trivsel tegner et blandet bilde.
Hva kan foreldre gjøre?
Det finnes mye foreldre kan gjøre for å hjelpe barnet sitt med motivasjon og stress.
"Det viktigste en forelder kan gjøre, er å være nysgjerrig på hva barnet lærer. Ikke "Hva fikk du i karakterer?" men "Hva var det mest interessante du lærte i dag?" Det skifter fokus fra prestasjon til læring."
En annen vei fram
Norge har et fantastisk utdanningssystem, men det trenger ikke å være et stressfyllt system. Forskningen viser at barn lærer best når de er interessert, når de får valg, og når de ikke er for stresset.
Hvis ditt barn kommer hjem hver dag og sier at det er lei av skolen, så er det verdt å ta en prat med lærerne eller skolen. Ikke for å klage, men for å forstå hva som gjør at motivasjonen mangler.
Og husk: Et barn som virkelig elsker å lære, kommer langt videre i livet enn et barn som bare fokuserer på karakterer. La oss gjøre norsk skole mindre stressende og mer inspirerende.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Norsk skolehverdag: Lekser, stress og motivasjon — hva sier forskningen?» om?
Hvor mye lekser skal barn ha? Og når blir skolen for stressende? Vi spør pedagoger hva forskningen sier om læring, motivasjon og stress.
Skolehverdagen i Norge: Balanse eller stress?
Det er 15:00 på en tirsdagskvalitet. Din datter kommer hjem fra skolen. "Jeg er så lei!" sier hun, og hun mener det. Hun er ikke lei av venner eller lærere — hun er lei av å være i skolen, lei av å tenke på lekser, lei av å tenke på prestasjoner.
Lekser: En nødvendighet eller en belastning?
En stor svensk undersøkelse viste at barn som får for mye lekser, ikke lærer bedre. Faktisk — de lærer ofte dårligere, og de blir mer stresset og mindre motivert til å lære.
Hva gjør at barn blir motivert?
Psykologer har lenge vist at barn (og voksne) blir motivert av tre ting: Autonomi (å få gjøre valg), mestring (å kunne noe), og tilhørighet (å være del av en gruppe).
Hva bør du vite om tall og trender?
Norsk forskning på skole og trivsel tegner et blandet bilde.
Hva kan foreldre gjøre?
Det finnes mye foreldre kan gjøre for å hjelpe barnet sitt med motivasjon og stress.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





