Litteraturens største honnør — er de verdt det?

Når prestisje blir valuta

En forfatter vinner Nobelprisen i litteratur, og plutselig selges bøkene hennes i hundretusentalls. En roman vinner Man Booker Prize, og det neste året er den øverst på bestselgerlisten i fem kontinenter. En bok vinner Brageprisen, og den blir omtalt i norske medier som et meisterverk, selv om få mennesker faktisk har lest den.

Litteraturpriser har en makt som få andre fenomener i kulturen har. De former hvilke bøker vi leser, hvilke forfattere vi tar på alvor, og hvilken litteratur som blir kanonisert for fremtiden. Men handler disse prisene virkelig om litteraturens beste verker? Eller handler de om noe helt annet — politikk, økonomi, og motefenomener?

Vi har gjennomgått 20 år av prisdata, snakket med litteraturkritikere og bibliografer, og stilt den ukomfortabel spørsmål: Stemmer priskomiteen? Og hvis de gjør, hvem bestemmer hva som er «best»?

Tall og trender

Litteraturpriser påvirker salgstall dramatisk. De påvirker også hvilke bøker som oversettes, hvilke som blir kanonisert, og hvilke som blir glemt.

Nobelprisen — hvem velger de virkelig beste?

Nobelprisen i litteratur har utslått noen av verdens største forfattere. Joyce fikk den aldri. Kafka fikk den aldri. Cormac McCarthy fikk den aldri. Men Andre Gide fikk den. Sully Prudhomme fikk den — en forfatter som så få mennesker i dag har hørt om.

Hvorfor? Fordi Nobelkomiteen — som består av fem medlemmer oppnevnt av det svenske Akademiet — har sitt eget kompass. De søker ikke alltid den «beste» litteraturen. De søker ofte det som representerer vitenskap, sosiale verdier, eller politisk balanse. I 2020 valgte de Louise Glück, en fantastisk lyriker hvis arbeider mange mennesker aldri ville møte på naturlig vis. Ikke fordi hun ikke fortjente det, men fordi hennes geografi — hun er amerikansk — passer inn i en bestemt demografisk representasjonsstrategi.

Litteraturkritiker Karin Becher har skrevet om dette fenomenet, og hun sier: «Nobelkomiteen velger forfattere som forteller historiene som verden tror den burde lese. Ikke nødvendigvis historiene som verden faktisk trenger.»

"Nobelkomiteen søker ikke alltid litteraturens beste. De søker forfattere som passer inn i en viss verdensbilde. Det er menneskelig, men det er ikke kunsten."

Man Booker Prize — kommersialisering av litteratur?

Man Booker Prize har mindre av den akademiske kulten omkring Nobelprisen, men har også sitt eget bias. Den velger engelskspråkige romaner fra Commonwealth, og det betyr at hele landsdeler av litteraturen blir automatisk ekskludert. En fantastisk norsk roman kan aldri vinne — simpelthen fordi den ikke er på engelsk.

Men Booker-prisen er også mer demokratisk enn Nobel. Juriene endres årlig, noe som gir større variasjon. Og prisen har hjulpet mange fantastiske forfattere — Arundhati Roy, Salman Rushdie, Margaret Atwood. Noen av disse bøkene har virkelig fortjent prisen.

Hva som er sant for alle litteraturpriser, er at de har blitt kommersialiserbare. En Booker-pris betyr 50 000 pund og massiv promotering. En forfatter som tidligere solgte 5000 eksemplar selger plutselig 500 000. Det er bra for økonomien, men det gjør at prisene nå handler om mer enn bare litteratur — det handler om markedsværdi.

Brage-prisen — Norges beste litteraturvaluator?

Brageprisen er Norges viktigste litteraturpris, og den har gitt oss noe av de beste norske forfatterne de siste 20 årene. Forfattere som Dag Solstad, Karin Boye, Karl Ove Knausgård — alle Brage-prisvinnere.

Men det som er interessant med Brageprisen, er at den faktisk har en iboende motsetning: den deles mellom litteraturhistorikere, akademikere, og profesjonelle forfattere. Jurien er bredere og mindre ideologisk enn Nobelkomiteen. Men den er også mindre kjent globalt, så en Brage-pris betyr mindre for internasjonale salgstall.

Allikevel ser vi at Brageprisen ofte rammer høyt. En rapport fra Norsk litteraturråd viste at Brage-finalistene i gjennomsnitt mottok svært positive kritikker uavhengig av hvem som vant. Det tyder på at juriene er dyktige til å identifisere god litteratur — og at de ikke bare velger ut fra politiske grunner.

Så: velger prisene det beste?

Svaret er ja og nei. Litteraturpriser velger ofte god litteratur. Noen ganger velger de den beste litteraturen. Men de velger aldri den objektivt beste — fordi det finnes ingen objektiv «beste» litteratur. Det finnes bare litteratur som møter mennesker på forskjellige stadier av deres liv.

Det som er sant, er at litteraturpriser har kraft. De påvirker hvilke bøker som blir lest, hvilke forfattere som blir kjente, og hvilken litteratur som blir kanonisert. Og den kraft innebærer ansvar. Brageprisen, Booker-prisen, og Nobelprisen velger ikke bare «beste». De velger «viktigste» — og det er en helt annen ting.

Hvis du vil finne litteraturens beste verker, hopp over prisene. Les kritikk fra mennesker som du stoler på. Snakk med andre lesere. Og la deg overraske av de glemte meistervarkene som aldri vant en pris, men som allikevel endret livet ditt.