Nobelpris, Bookerpris og Brage – slik dømmes verdens beste bøker

Jurienes usikre kunst å definere litterær storhet

Hver høst samles litteraturverdenen for å høre hvilke forfattere som har vunnet årets store priser. En Nobelpriskunngjøring eller en Bookerprisdommer kan omvelte en forfatter fra relativ anonym til internasjonalt kjent, og bestemmelsene kan påvirke hvilket språk og hvilke perspektiver verden vil få tilgang til i årene som kommer.

Men hvordan velger juriene egentlig? Hva gir en bok rett til å bli kalt 'verdens beste litteratur'? Er det kunstnerisk kvalitet? Historisk betydning? Nyhet og innovasjon? Eller noe helt tredje? Sannheten er at litteraturpriser er både vitenskapsbasert og helt subjektive på samme tid.

La oss dykke ned i mysteriet rundt de tre største litteraturprisene og forstå hvordan de former ikke bare bokhistorie, men også hvilke ideer som blir spredt globalt.

Tall og trender som beviser prisbetydningen

Nobelpris i litteratur har blitt delt ut siden 1901 – over 120 ganger, og det er blitt et ritualisert moment hvert år i oktober. Bookerpris startet i 1969. Brage-prisen i Norge startet allerede i 1884. Disse prisene har en enormer påvirkning på bokmarkedet: å vinne Nobelpris kan øke salgstallene til en bok med opptil 500 prosent. Alene det faktum at du blir nominert kan tredoble salget.

Nobelpris i litteratur – eldste og mest prestisjetung

Nobelpris i litteratur er den eldste internasjonale litteraturprisen og blir ofte sett på som det høyeste æresbevis en forfatter kan motta. Det deles ut av Nobelkomiteen som består av medlemmer fra Svensk akademi. Juriene leser nominasjoner fra litteraturselskaper, forfattere og akademikere verden rundt, og velger så den boken de mener representerer 'den beste litterære kunst skapt i forrige år' – eller i det minste som 'fremstår som det beste på gitt tid'.

"Nobelpris i litteratur er ikke om popularitet eller markedssalg – det er om kunstnerisk viktighet og originalt bidrag til menneskeheten."

Bookerpris og kulturell formidling gjennom lesing

Bookerpris startet i 1969 og deles ut årlig til den beste engelskspråklige romanen fra Storbritannia, Irland eller Commonwealth-landene. I motsetning til Nobelpris som fokuserer på litterær kunstnerskap og originalitet, fokuserer Bookerpris på lesbar, engasjerende prosa som formidler dybde.

Bookerpris har blitt kjent for å velge både eksperimentell og populær litteratur – det er ikke uvanlig at en Booker-vinner blir en internasjonal bestseller. Prisen er mindre formell og akademisk enn Nobelpris og har hjulpet til å sette søkelys på forfattere som kanskje ikke hadde vunnet den prestisjetunge nobelprisen.

Mange britiske forfattere betraktet Bookerpris som like viktig som Nobelpris – hvis ikke viktigere for deres karriere, salg og påvirkning på lesere verden over.

Brage-prisen – Norges litterære målestokk

Brage-prisen er Norges viktigste litteraturpris og deles ut siden 1884 – den er faktisk eldre enn Nobelpris! I motsetning til internasjonale priser som Nobelpris og Bookerpris, fokuserer Brage på norskspråklig litteratur og har en spesiell rolle i å danne norsk litterær kanon – de bøkene som blir ansett som klassikere.

Juriene for Brage velges blant norske litteraturkritikere, forfattere og akademikere. Prisen deles ut i mange kategorier – skjønnlitteratur, sakprosa, barnelitteratur, poesi og mer – noe som gjør den til en mer mangfoldig og demokratisk pris enn de rene engelskspråklige prisene.

For norske forfattere kan en Brage-pris være like viktig som en Nobelpris ville vært – det er både et kunstnerisk og kommersielt stempel som fundamentalt endrer karrieren og påvirker hvilke forfattere som blir lest.

Kritikk av priser – blinde flekker og bias

Litteraturpriser har blitt kritisert for mangel på representasjon og gjentatte blinde flekker. I mange år kom Nobelpris stort sett til europeiske og amerikanske forfattere – og spesielt til menn. Bookerpris favoriserte engelskspråklige forfattere fra visse deler av verden. Og selv Brage-prisen har blitt kritisert for å favorisere etablerte, hvite, mannlige forfattere som var del av Oslo-miljøet.

De senere årene har prisene gjort bevisste anstrengelser for å være mer inkluderende – flere ikke-vestlige forfattere, flere kvinnelige forfattere, flere stemmer fra utsiden av det etablerte litterære establishment. Men det finnes fortsatt en viss konservatisme i juriene som bestemmer hva som er 'gode bøker'.

Det er heller ingen garantier at en prisvinnende bok blir lest av mange mennesker eller blir en klassiker. Noen Nobelpriser-vinnere forblir relativt ukjente, mens noen bøker som aldri ble nominert, blir klassikere som alle leser.

Priser som både reflekterer og danner smak

Litteraturpriser har kraft. De kan gjøre ukjente forfattere berømte over natten, de kan påvirke hvilket språk som blir oversatt, og de kan legge grunnlaget for hva som blir betraktet som 'viktig litteratur' i en generasjon.

Selv om prisene ikke alltid velger det beste – noe som er helt subjektivt – velger de noe som er betydningsfullt på sin tid. Og det betyr noe for verden.