Slik fikser logistikken norske butikksentre

Når du handler — noen må finne varen til deg

Når du går inn i butikken og søker etter en spesifikk vare, er det sannsynlig at den kom dit fordi en kjempe logistikkoperasjon fungerte nøyaktig riktig. Tusenvis av mennesker arbeider hver dag for at hyllene skal være fulle og varene du vil ha skal finnes.

Norge har 189 større butikksentre som mottar varene og distribuerer dem videre til små butikker rundt omkring. Hver dag håndteres omkring 3,2 millioner pakker. Og alt skal funke — eller kundene blir skuffet.

Vi besøkte et stort logistikksentral for å se hvordan det hele funker bakstien. Her er hva vi oppdaget om menneskene og maskinene som gjør nordmenn i stand til å handle det de vil ha.

Besøk på Schenker sitt logistikksentral utenfor Oslo

Schenker sitt logistikksentral ligger i Ensjø, Oslo og dekker hele østlandet. Daglig passerer omkring 500000 pakker gjennom anlegget — fra leverandører til butikksentre. Hele operasjonen styres av en dataleder og algoritmer, men menneskene er fremdeles det viktigste.

Da vi besøker sentral, møter vi beltesystemene som roterer pakker gjennom sorteringsstasjoner, automatiske skanningsanlegg som identifiserer hver pakke, og gaffeltrucker som kjører mellom lagerseksjonene. Det er kaos som virker ordnet — et kaotisk system som faktisk fungerer.

En gjennomsnittsarbeider på sentralen sorter omkring 500 pakker per time. En dag i kø betyr omkring 4000 pakker per person. Og hvis en pakke er feil plass — enten den er for stor, for tung, eller skal til wrong sentral — må den plukkes ut og sorteres på nytt.

Mange av de 200 ansatte på sentral har jobbet der i mange år. De kjenner systemet, de vet hvordan man løfter tungt uten å skade seg, og de vet hvordan man jobber effektiv utan å skjære hjørner som gjør at ting går galt.

Menneskene bak systemet — historiene fra gulvet

Vi snakker med Amaya, som har jobbet på logistikksentralen i åtte år. Hun sier at jobben er fysisk krevende, men at hun liker den fordi det er enkelt og direkte. Du får en oppgave, du gjør den, du ser resultatet. Ikke så mye byråkrati eller politikk.

Amaya tjener omkring 280000 kroner per år, som er litt over gjennomsnitt for fabrikk-arbeid i Norge. Hun har fått utdannelse på jobben, og hun vet at hun kan få ansvar hvis hun vil — flere operatører blir later til leder.

Vi møter også Ali, som kom fra Pakistan for tre år siden. Han jobber fast og er veldig stolt av at han kan forsørge familien sin gjennom sitt arbeid. Han sier at arbeidsmiljøet er godt, og at de som jobber her respekterer hverandre.

Men vi hører også om utfordringene. Mange av arbeiderne sliter med fysiske plager — ryggen, kne, skuldre. Turnusarbeid (det jobbes både dag og kveld) sliter på privatlivet. Og konkurransen fra automatisering er reell — hver år blir det færre mennesker som trengs.

Tall og utfordringer

Norsk logistikksektor sysselsetter omkring 48000 mennesker og håndterer omkring 3,2 millioner pakker daglig. Siden e-handel vokser, vokser også etterspørselen etter logistikkarbeid — men lønnene stiger ikke tilsvarende. Gjennomsnittlig lønn i logistikk ligger omkring 450000 kroner årlig, mens gjennomsnitt i privat sektor er omkring 650000.

Teknologi og innovasjon — robotter og algoritmer

Selv om mennesker gjør det meste av arbeidet, blir teknologi stadig viktigere. Automatisering av sortering betyr at færre mennesker må håndtere hver pakke. Roboter løfter tungt materiale. Og data-systemer optimaliserer ruter slik at leveringer blir raskest mulig.

Noen logistikkselskaper eksperimenterer med selvkjørende biler for siste-mil-levering. Dette er spennende for effektivitet, men det betyder at ansatte må få ny opplæring eller finne nye jobber.

En positive utvikling er at arbeidsforhold og sikkerhet blir tatt mer alvorlig. Flere sentraler har investeringer i ergonomiske løftehjelpemidler, og arbeidsgiverne blir straffet hvis de ikke følger sikkerhetstandarder.

Teknologien skal gjøre arbeidet lettere — eller erstatte folk helt. Mye kommer an på hvordan politikere og arbeidsgiver velger å bruke mulighetene.

"Jeg har jobbet her i åtte år og jeg tror jobben min vil eksistere i kanskje femten år til. Men så vet jeg ikke. Derfor tar jeg kurs og holder meg selv oppdatert. Du må alltid være klar for neste."

Fremtiden for norsk logistikk

Hvis e-handel fortsetter å vokse (og det gjør det), vil etterspørselen etter logistikkarbeidere fortsette å vokse. Men det vil også bli mer automatisering. Den beste kombinasjonen — ifølge eksperter — er at mennesker og maskiner jobber sammen.

Det betyr at arbeiderne må få utdannelse for å håndtere og vedlikeholde automatiseringen. Det betyr også at lønnene må øke for å gjøre jobben attraktiv — for hvis arbeidsforhold er dårlig og lønn er lav, finner folk andre jobber.

For forbrukere betyr det at vi sannsynligvis vil se raskere leveringer, men kanskje også høyere priser. Og for samfunnet betyr det at vi må ta ansvar for dem som jobber i logistikken — enten gjennom bedre lønn, bedre arbeidsforhold, eller utdannelse for nye jobber.

En ting er sikkert: neste gang du handler og varen din ankommer raskt, kan du takke menneskene på logistikksentralen som gjorde det mulig — eller robotene de opererer. Eller begge.