Liv på 10 000 meter – kabinpersonalets virkelighet

Et arbeid på himmelens kjøkkenet

Når flyet tar av fra Oslo og stiger til 10 000 meter, skjer det noe som de fleste passasjerer ikke tenker på: det har nettopp oppstått et helt nytt minisamfunn – og det drives av kabin-personalet. Randi Olsen (34) fra Bergen har arbeidet som flystewarda på intercontinental-ruter i 12 år. Hun serverer champagne til forretningsreisende i første klasse, håndterer medisinske nødsituasjoner over Atlanteren, og må holde en 200-personers kabinen fredelig og organisert mens hun selv står på beina i 12 timer etter en nattflukt.

'Folk tror vi bare serverer drinker og smiler,' sier Randi. 'I virkeligheten er vi sikkerhetspersonell, medisinsk personell, flysikring og psykolog i ein person. Vi lærer å håndtere alt fra hjerteanfall til aggressive passasjerer til turbulens som får deg til å miste fotfeste. Og vi gjør det med et smil.'

Kabinpersonalet er først og fremst sikkerhetspersonell

Det du muligens ikke vet er at kabinpersonalet først og fremst er sikkerhetspersonell. De har vettigheten til å evakuere flyet, håndtere nødsituasjoner, og styre passasjerer i en krise. Det er bare et steg nedenfor piloters autoritetes ved cockpit-døren. De trenger opplæring i brannslukking, nødhjelp, og evakueringsmanøvrer – og de oppdaterer den opplæringen årlig.

'En nødsituasjon oppstår sjelden,' sier Randi, 'men når den oppstår, er det kritisk at kabinpersonalet vet nøyaktig hva de skal gjøre. Vi må kunne evakuere et fullsatt fly på 90 sekunder. Vi må kunne håndtere brann, feil på flyet, aggressive passasjerer, eller medisinske nødsituasjoner – alt mens flyet enten er på bakken eller 10 000 meter opp.' Det handler om det liv av de 200 mennesker på det flyet.

De fysiske og mentale belastningene

Det som sjelden diskuteres er hvor fysisk og mentalt krevende jobben er. Randi forteller at hun og kolleger hennes må stå på beina i 10-12 timer på rad. De får lite søvn mellom flyreiser – spesielt på lange intercontinental-ruter. Jet-lag er en ständig redfull. Og så er det den psykologiske belastningen: passasjerer blir mer aggressiv, noen er fulle, noen er syke, noen er ensomt på reise.

'Vi ser mennesker på sitt verste,' sier Randi. 'Vi må håndtere situasjoner som ville få folk til å gjøre dårlige valg på bakken – og vi må gjøre det med et profesjonelt smil, på 30 000 fot høyde, hvor du ikke kan ganske unnslippe hvis noen blir aggressiv.' Faktisk: tilskadekomstrate for kabinpersonalet er 25 ganger høyere enn gjennomsnittet for alle yrker.

Tall og trender

Tallene rundt kabinpersonalet forteller en historie om en underdimensjonert og stresset arbeidsstyrke.

Hva ligger fremme for kabinpersonalet?

Luftfartsindustrien er i endring. Lavkostflyselskapene har dumpet antall kabinpersonalet og økt passasjertallet – noe som gjør jobben mer stressende. Pandemien forverre aggressiviteten fra passasjerer. Samtidig øker kravene: må snakke flere språk, må kunne håndtere teknologi, må være fleksibel.

'Jeg elsker jobben min,' sier Randi, 'men jeg vet jeg ikke kan gjøre det til jeg er 65. Kroppen takler det ikke, og hjernen takler det ikke. Vi ser kolleger som går ut med stress og utbrenthet hele tiden. Industrien må gjøre noe med betingelser og bemanningen – ellers vil vi ikke ha nok folk som vil gjøre denne jobben snart.'

En fagforeningsleder om arbeidsmiljø i luftfarten

Vi snakket med Per-Ole Johansen, fagforeningsleder for kabinpersonalet i Norges Luftfartsselskaper, om hvordan det er å jobbe i industrien.

"Kabinpersonalet er hjertet av luftfartsindustrien – de er møtet mellom flyselskapet og passasjeren. Men de er blitt tatt for gitt. Lønnen er ikke høy nok for jobben som gjøres, betingelsene er harde, og aggressiviteten fra passasjerer øker. Vi må gjøre noe før hele arbeidsstyrken brenner ut."