Maglev-tog – Slik fungerer togene som svever over skinnene

Toget som svever i luften

Maglev er forkortelsen for «magnetic levitation» – magnetisk oppsving. I stedet for hjul og skinner, bruker maglev-tog kraftige magneter til å sveve noen få centimeter over et spor. Uten hjul og friksjon går toget raskere, stiller mindre krav til vedlikehold, og kan teoretisk sett kjøre i hundreårs omtider.

Det høres ut som science fiction, men maglev er en realitet som allerede transporterer hundretusentals passasjerer årlig. Japan har kjørt maglev siden 2005, og Kina bygger nye strekninger med høy hastighet. Vi skal forklare hvordan det hele fungerer – og hvor teknologien er på vei i de neste årene.

Sånn virker magnetismen

Maglev-toget har kraftige elektromagneter montert under og over toget, og skinnene består av ledere som leder elektrisitet. Når strøm sendes gjennom skinnene, oppstår et magnetisk felt som både dytt toget fremover (lineær motor) og løfter det oppi luften (levitasjon). Toget flyter vertikalt som en magnet på kjøleskapet – bare langt mer kontrollert.

Det fins to teknikker: elektromagnetisk (EMS), som bruker permanente magneter på toget, og elektrodynamisk (EDS), som bruker superledende magneter og oppnår større hastigheter. Kinas Shanghai Maglev bruker EDS og kan kjøre opp til 460 km/t i passasjerdrift. Japans Chuo Shinkansen-prosjekt som åpner 2027 tester hastigheter på over 600 km/t.

Tall og trender

Siden Shanghai-magleven åpnet i 2005 har den transportert over 120 millioner passasjerer uten et eneste alvorlig ulykkefall. Vedlikeholdskostnadene er estimert til kun 10 prosent av hva en tradisjonell jernbane koster årlig.

Fordeler og muligheter

Maglev har flere enorme fordeler sammenliknet med konvensjonelle tog. Uten friksjon og roterende deler går toget raskere, bruker mindre energi og krever minimal vedlikehold. Slitasjen på både tog og spor er praktisk talt null. Toget har færre bevegende deler – mindre som kan gå i stykker, færre mekanikere som trengs.

For miljøet er det flott: Maglev kan drives helt av fornybar energi fra vind eller sol. Og fordi toget svever med så lav friksjon, bruker det mindre strøm enn et vanlig tog selv ved høy hastighet. Fra et reiseperspektiv: raskere, mer komfortabelt, og du unngår vibrasjon og støy fra hjul som dunker på skinner alle turer.

Utfordringer og kostnad

Det fins grunner til at ikke alle land springer til og bygger maglev. Første utfordring: investeringskostnaden. Et maglev-spor koster 2-4 ganger mer å bygge enn en tradisjonell høyhastighetsjernbane. Infrastrukturen må være svært presis – ujevnheter større enn millimeter påvirker driften og sikkerhet.

Annen utfordring: mennesker er vante til togene de har. En helt ny teknologi krever nye mekanikere, nye sikkerhetsprotokoller, og befolkningen må føle seg trygg på noe som svever i magien i stedet for å rille på skinner. Kina har satsa på dette fordi de bygger både land og infrastruktur fra bunnen av, men i etablerte togland er det vanskeligere å bytte ut alt.

Framtiden for maglev

Japan åpner sin Chuo Shinkansen i 2027 – en maglev-linje som skal knyta Tokyo og Osaka på bare 1 time 15 minutter. Kina bygger nye maglev-strekninger blant annet fra Peking. USA og Europa er mer skeptiske, hovedsakelig på grunn av investeringskostnader og etablert togindustri.

Om maglev blir dominerende teknologi avhenger av om kostnaden kan senkes og om investorer ser verdien i framtidspotensialet. For sterke nok land og regioner – som Japan og Kina – er det allerede avgjort. For resten av verden? Det gjenstår å se. Men hvis Kina lykkes med sitt ambisiøse oppbygningsprogram, vil andre land følge etterhvert.