Fem høyhastighetstog som har satt standarden for jernbane: Japans Shinkansen, Frankrikes TGV, Tysklands ICE, Kinas Shanghai Maglev og Spanias AVE — med kilder for fart, historikk og sikkerhet.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Fem tog som har formet høyhastighetsjernbanen
  2. 1. Japans Shinkansen
  3. 2. Frankrikes TGV
  4. Tall og trender
  5. 3 og 4. Tysklands ICE og Kinas Shanghai Maglev
  6. 5. Spanias AVE

Fem tog som har formet høyhastighetsjernbanen

Høyhastighetsjernbane har utviklet seg fra Japans Shinkansen i 1964 til dagens nettverk på flere titalls tusen kilometer verden over. Fem tog har hatt særlig stor betydning for utviklingen: Japans Shinkansen, Frankrikes TGV, Tysklands ICE, Kinas Shanghai Maglev og Spanias AVE.

Under følger fart, historikk og sikkerhetstall for hvert av dem, hentet fra togoperatørenes egne kilder og bransjestatistikk.

Japansk Shinkansen har kjørt siden 1964 uten en registrert ulykke med dødsfall eller skader på…
Japansk Shinkansen har kjørt siden 1964 uten en registrert ulykke med dødsfall eller skader på passasjerer om bord, ifølge JR Central

1. Japans Shinkansen

Shinkansen har vært i drift siden 1964. JR Central, som driver Tokaido-linjen mellom Tokyo og Osaka, oppgir at det ikke har forekommet ulykker med dødsfall eller skader på passasjerer om bord siden driften startet (JR Central).

På Tokaido-linjen er toppfarten 285 km/t. JR Central oppgir en gjennomsnittlig forsinkelse på 1,6 minutter per tog i regnskapsåret 2023, inkludert forsinkelser forårsaket av naturkatastrofer (JR Central).

Annonse

2. Frankrikes TGV

Frankrikes Train à Grande Vitesse (TGV) gikk i kommersiell drift mellom Paris og Lyon fra 27. september 1981, ifølge SNCFs eget historiearkiv (SNCF Patrimoine).

TGV kjører i dag med toppfart på opptil 320 km/t på enkelte strekninger, mens andre deler av linjenettet har lavere makshastighet (Railway Technology).

Tall og trender

Ved utgangen av 2024 var det om lag 65 000 kilometer høyhastighetsbane i drift globalt, ifølge UICs rapport «Atlas – High-Speed Rail 2024», omtalt av bransjemediet Railway PRO. Kina alene hadde bygget ut nettverket til rundt 50 000 kilometer ved utgangen av 2025, ifølge samme kilde. Norge har ikke høyhastighetsbane i vanlig forstand. Gardermobanen mellom Oslo og Gardermoen tillater opptil 210 km/t, en fart Flytoget fikk permanent godkjenning for i 2003 (Flytoget).

Annonse

3 og 4. Tysklands ICE og Kinas Shanghai Maglev

Tysklands InterCityExpress (ICE) åpnet for trafikk 2. juni 1991, ifølge Deutsche Bahns eget arkiv (Deutsche Bahn). ICE 3-togsettene i serie 403/406, som gikk i drift fra 2000, er konstruert for 330 km/t, men kjører i vanlig drift i Tyskland med opptil 300 km/t (Deutsche Bahn).

Shanghai Maglev åpnet for publikum 1. januar 2004 og har en toppfart på 431 km/t i normal drift — verdens raskeste kommersielle tog. Turen mellom Shanghai sentrum og flyplassen Pudong tar under åtte minutter (Maglev Board).

5. Spanias AVE

Spanias AVE (Alta Velocidad Española) åpnet linjen mellom Madrid og Sevilla 14. april 1992. De første togene ble godkjent for 300 km/t, og strekningen videre til Barcelona åpnet først i 2008 (Xataka).

AVE er i dag et av Europas mest utbygde høyhastighetsnett, med tog som i vanlig drift kjører opptil 300 km/t.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor tog & jernbane. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →