Maglev og svevende tog: Fremtiden innen jernbanetransport

Togene som svever

Maglev-tog virker som noe fra science fiction – og kanskje det var det en gang. Men i dag er det virkelighet. I Shanghai kan du ta toget fra flyplassen til byen på 8 minutter, reise på 430 kilometer i timen, uten en eneste hjul som berører skinnene. Toget svever 10 centimeter over skinnene, holdt i luften av rene magnetiske krefter. Det er ikke bare innovation – det er en revolusjon innen transport.

Maglev-togene representerer neste generasjon av transport. Raskere enn fly, sikrere, mer miljøvennlig, og mer komfortabelt enn konvensjonelle tog. Spørsmålet er ikke lenger «kan vi gjøre dette?» – spørsmålet er «hvorfor gjør vi det ikke overalt?»

Magnetisme som transportmiddel

Maglev-tog bruker elektromagnetiske krefter for å levitere. Det finnes to hovedsystemer: EMS-systemet som brukes i Japan, og EDS-systemet som brukes i Shanghai. I EMS-systemet bruker toget elektromagneter som attraherer jernekjerner i skinnene, noe som løfter toget opptil 10 centimeter. I EDS-systemet bruker toget superledere som skaper sterke magnetfelt som repellerer magneter i skinnene, noe som løfter toget enda høyere. Begge systemer eliminerer friksjon fra hjul, noe som gjør at toget kan akselerere raskere og nå høyere hastigheter med mindre energi. Siden toget ikke berører skinnene, er det ingen slitasje, ingen vedlikehold av hjul, og minimale lydforurensninger.

Hvorfor maglev er bedre

Maglev-tog har flere åpenbare fordeler over konvensjonelle tog. Først, hastigheten – en maglev kan nå 600 km/t eller mer, mens det raskeste konvensjonelle toget oppnår rundt 320 km/t. For mellomstrekinger gjør dette maglev konkurransedyktig med fly – og uten tidsødselen av flyplasser. For det andre, energieffektivitet – maglev bruker mindre energi per passasjer-kilometer enn fly eller biler. For det tredje, sikkerhet – med ingen mekaniske moving parts som kan bryte, er maglev-tog iboende sikrere. For det fjerde, miljø – når maglev kjøres på fornybar energi, er det praktisk talt utslippsfritt.

Det eneste store problemet: kostnad. En maglev-forbindelse koster 10–20 millioner dollar per kilometer å bygge.

Tall og trender

Den eneste operasjonelle maglev-linjen i verden er Shanghai Transrapid, som ble åpnet i 2002. Den transporterer mellom 7–9 millioner passasjerer årlig, på en 30,5 kilometer rute. Japan holder hastighetsrekordene: MLX01 oppnådde 603 km/t i testene (2015). Chinas Changsha Maglev ble åpnet i 2016 og opererer med 160 km/t. Japan planlegger Tokyo-Osaka Maglev som åpner rundt 2037, en 286 km rute som skal redusere reisetiden fra 2 timer 15 minutter til 67 minutter. USA planlegger Baltimore-Washington Maglev. Det anslås at rundt 20–30 maglev-prosjekter er i planleggings- eller konstruksjonsfasen verden over.

Utfordringer på veien

Selv om maglev-tog er imponerende, er det betydelige utfordringer. Kostnaden er den største – å bygge maglev-systemer er henrivende dyrt, og det avskrekker mange land fra å investere. Dessuten finnes det allerede konvensjonelle høyhastighetstog på mange ruter, så det er vanskelig å rettferdiggjøre investeringen. Maglev-tog krever helt nye infrastrukturer – eksisterende jernbane kan ikke brukes. Og teknologien er relativt ung, så det er fortsatt utfordringer med å vedlikeholde og operere systemene på lang sikt.

Framtiden ser lovende ut

Til tross for utfordringene, virker framtiden for maglev lovende. Japan er sterkt committed til å bygge Tokyo-Osaka Maglev, som vil være den største maglev-investeringen hittil – og som vil bevise at maglev kan fungere på kommersielt nivå. Når Japan åpner denne linjen rundt 2037, vil det trolig inspirere andre land. Teknikken blir billigere og bedre hver år, og når batterier blir rimeligere, vil maglev kjørt på 100% fornybar energi bli standard. I en verden som trenger å redusere CO2-utslipp, kunne maglev-tog bli en av de viktigste teknologiene for bærekraftig transport – ikke bare for passasjerer, men kanskje også for kargo.

"Maglev-tog er ikke fremtiden – det er nåtiden. Når teknologien blir billigere, vil den revolusjonere global transport."